Spørsmål om ubegrunnede ankenektelser i lagmannsretten strider mot FN-konvensjon

Høyesteretts kjennelse 19.12.2008, HR-2008-02175-S, (sak nr. 2008/1360), straffesak, anke over beslutning

A (advokat Monica Gjerde Sperre) mot Den offentlige påtalemyndighet (førststatsadvokat Lasse Qvigstad)

Dommere: Tønder, Gjølstad, Lund, Tjomsland, Stang Lund, Flock, Matningsdal, Utgård, Endresen, Bårdsen, Schei

Saken gjaldt spørsmålet om det er i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14 nr. 5 at lagmannsretten, uten å begrunne avgjørelsen, nektet fremmet en anke over straffedom i tingretten.

A var i tingretten dømt til fengsel i ett år og fire måneder hvorav åtte måneder betinget, til å betale erstatning med 230 324 kroner og rettighetstap. Flere av forholdene var av økonomisk karakter, knyttet til seks ulike aksjeselskaper. Hans anke til lagmannsretten gjaldt bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen, erstatningen og rettighetstapet. Lagmannsretten nektet anken fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 annet ledd. I beslutningen ble det ikke gitt annen begrunnelse enn at lagmannsretten enstemmig hadde funnet det klart at anken ikke ville føre fram. A anket til Høyesterett over lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd.

Den 17. juli 2008 traff FNs Menneskerettskomité avgjørelse i den såkalte Restauratørsaken, der det konkluderes med at manglende begrunnelse for at anken ikke ville føre fram, representerte et brudd på SP artikkel 14 nr. 5. Straffeprosesslovens klare hovedregel er at avgjørelser om ankenektelser ikke krever begrunnelse. 

Høyesteretts ankeutvalg besluttet at spørsmålet om rekkevidden av avgjørelsen i Restauratørsaken skulle avgjøres ved at et utvalg av representative anker over lagmannsrettens nektingsbeslutninger ble henvist til avgjørelse av Høyesterett etter muntlig forhandling, jf. straffeprosessloven § 387. A's anke ble valgt ut sammen med to andre ankesaker. Etter beslutning av Høyesterettsjustitiarius ble de tre ankene behandlet i sammenheng og avgjort av Høyesterett i storkammer.

Høyesterett kom til at Menneskerettskomitéens konklusjon i Restauratørsaken var basert på den fortolkningen av SP artikkel 14 nr. 5 at ankenektelser som generell regel skal begrunnes. Også Høyesterett la denne fortolkningen til grunn. Omfanget av begrunnelsen vil måtte avhenge av forholdene i den enkelte sak. Som følge av menneskerettsloven § 3, måtte denne fortolkningen av SP artikkel 14 nr. 5 gå foran straffeprosesslovens ordning om at ankenektelser som hovedregel ikke skal begrunnes. Siden det ikke var gitt begrunnelse for lagmannsrettens beslutning, led den av saksbehandlingsfeil som måtte føre til opphevelse.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen