Spørsmålet om juridiske personer kan påberope seg forbudet mot selvinkriminering etter EMK

Høyesteretts kjennelse 01.06.2011, HR-2011-01118-A, (sak nr. 2011/456), straffesak, anke over kjennelse

Petrolia ASA mfl. (advokat Arild Dommersnes) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tor Henning Knudsen) 

Dommere: Møse, Bull, Normann, Utgård, Schei

I forbindelse med etterforskning mot en siktet med eierinteresser i utenlandske selskaper krevde politiet at 15 norske selskaper, som hadde status som vitner, skulle pålegges å utlevere saldobalanse, spesifisert hovedbok og fullstendig reskontro etter straffeprosessloven § 210. Siktelsen gjaldt blant annet overtredelse av ligningsloven på grunn av uriktige opplysninger i selvangivelser. Politiet anførte at de utenlandske og norske selskapene kunne ha felles eierinteresse eller annet interessefellesskap.

Tingretten tok politiets begjæring til følge. Lagmannsretten forkastet anken med unntak for ett selskap fordi dokumentene i sin helhet falt utenfor det tidsrom da de straffbare forhold ifølge siktelsen var begått. Tingretten og lagmannsretten, som begge avgjorde saken på grunnlag av skriftlig behandling, fant med ulik begrunnelse at selskapene ikke kunne påberope seg vernet mot selvinkriminering i EMK artikkel 6 (1).

Høyesterett kom til motsatt resultat. Det følger av konvensjonspraksis at artikkel 6 også gjelder for juridiske personer, med mindre det er holdepunkter for å gjøre unntak. Selv om konvensjonspraksis ikke har fastslått uttrykkelig at vernet mot selvinkriminering gjelder for juridiske personer, tyder flere av EMDs uttalelser på at de omfattes av beskyttelsen. Generelle rettssikkerhetshensyn trekker i samme retning. Det samme gjelder EU-domstolens praksis. Lagmannsrettens kjennelse måtte derfor oppheves. Straffeprosessloven § 123 om at vitner kan nekte å besvare spørsmål dersom svaret kan utsette vitnet for straff, måtte tolkes i lys av EMK.

Det forelå dessuten saksbehandlingsfeil. Lagmannsrettens begrunnelse viste ikke hvorfor anken førte frem for bare ett selskap, når også andre selskaper var i en tilsvarende stilling. Dessuten var begjæringen om utleveringspålegg avgjort på et utilstrekkelig grunnlag, siden politiets korte beskrivelse av interessefellesskapet ble stående uimotsagt, uten mulighet for kontroll fra motparten eller retten. Også disse feil ført til opphevelse.

Les avgjørelsen i sin helhet 

Til toppen