Forståelsen av tomtefesteloven § 15 andre ledd nr. 2

Høyesteretts dom, 22.4.2015, HR-2015-00843-S, (sak nr. 2014/1539), sivil sak, anke over dom

A mfl. (advokat Jens S. Røegh) mot Æ (advokat Sveinung O. Flaaten)
Møter i saken etter tvisteloven § 30-13:
Staten v/Justis- og beredskapsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Christian H. P. Reusch)

Dommere: Kallerud, Tjomsland, Skoghøy, Utgård, Øie, Normann, Noer, Bull, Ringnes, Arntzen, Schei

Saken gjaldt forståelsen av tomtefesteloven § 15 andre ledd nr. 2. Bestemmelsen gir bortfesteren adgang til å foreta et såkalt engangsløft av festeavgiften basert på tomteverdien ved "den første reguleringa som skjer frå 1. januar 2002 eller seinare" dersom slik regulering "tvillaust" er avtalt. Spørsmålet var om en kontraktsmessig justering av festeavgiften etter konsumprisindeksen foretatt etter 1. januar 2002 skal regnes som "den første reguleringa" og dermed stenge for avtalt regulering basert på tomteverdien.

I Rt. 2007 side 1706 (Bøvredommen) la flertallet til grunn at § 15 andre ledd nr. 2 skulle forstås slik at enhver avtalemessig regulering av festeavgiften etter 1. januar 2002 avskjærer adgangen til fremtidig oppregulering på grunnlag av tomteverdien.

Høyesterett kom til at EMDs dom i Lindheimsaken fra 2012 hadde endret det rettslige bildet på en avgjørende måte. Det var klart best i samsvar med de hensyn som trekkes fram i Lindheimdommen, og som var tillagt vekt i lovforarbeidene, å tolke § 15 andre ledd nr. 2 slik at bortfesteren kan foreta én avtalebasert oppregulering av festeavgiften uansett om avgiften tidligere har vært justert en eller flere ganger på grunnlag av konsumprisindeksen. Den lovtolking som tidligere var lagt til grunn, kunne derfor ikke lenger opprettholdes.

Les avgjørelsen i sin helhet

 

Til toppen