Utvisning av en kvinne som er alene om omsorgen av et mindre barn, og som er norsk statsborger

Høyesteretts dom og kjennelse, 29.1.15, HR-2015-00206-A, (sak nr. 2014/1583), sivil sak, anke over dom

A, B, SEIF (partshjelper) (advokat Rasmus Asbjørnsen) mot Staten v/Utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat Håvard H. Holdø)

Dommere: Bårdsen, Normann, Arntzen, Bergsjø, Skoghøy

Høyesterett kjente ugyldig et vedtak om å utvise en kenyansk kvinne fra Norge og om å nekte henne oppholdstillatelse for familiegjenforening med sin nå snart fem år gamle datter. Jenta er norsk statsborger. Den utviste kvinnen har eneomsorgen for henne, og vil derfor være nødt til å ta henne med seg til Kenya. Utvisningsvedtaket var en reaksjon på at kvinnen hadde oppgitt uriktig identitet i sin asylsøknad, og at hun hadde oppholdt seg ulovlig i Norge.

Høyesterett konkluderte med at utvisning ville være uforholdsmessig og i strid med hensynet til barnets beste. Utvisning av moren ville medføre at datteren ble avskåret fra den barndommen og oppveksten i Norge som hun ellers – som norsk statsborger – hadde rett til. Høyesterett la også vekt på den vanskelige omsorgssituasjonen i Kenya. Høyesterett slår i dommen fast at vedtakene strider mot jentas rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8.

Dommen er av betydning for tolkningen av den nye bestemmelsen om beskyttelse av privat- og familielivet i Grunnloven § 102 og regelen i § 104 om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, jf. Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 og FNs barnekonvensjon artikkel 3. Den er også av betydning for barns partsrettigheter i utlendingssaker og for adgangen til å anlegge menneskerettssøksmål for norske domstoler.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen