Hvem er arvinger?

Denne siden gir en oversikt over reglene som bestemmer hvem som er arvinger. Hovedregelen er at du er arving hvis du er tilgodesett i avdødes testamente, eller hvis arveloven bestemmer det.

Arv når avdøde etterlater seg arveberettigede slektsarvinger

Alle over 18 år kan som hovedregel opprette testament hvor det bestemmes hvordan arven skal fordeles. Om det ikke foreligger et testament som skal legges til grunn etter dødsfallet eller testamentet ikke uttømmende regulerer hvordan arven skal fordeles, følger fordelingen av bestemmelser i arveloven. Arveloven regulerer blant annet hvem som arver deg og hvordan arven skal fordeles mellom dem. Loven gjelder når dødsfallet fant sted etter 1. januar 2021. Hvem som er slektsarvinger, følger av arveloven kapittel 2. Hvilke slektninger som har arverett, er uendret sammenlignet med tidligere lov.  Slekten deles fortsatt inn i tre såkalte arvegangsklasser.

Første arvegangsklasse (markert med rosa i figuren over):

Livsarvinger; barn, barnebarn osv.

Tidligere avdøde barns barn deler sin fars/mors del. Om avdøde hadde to barn A og B arver de ½ hver. Om B allerede var død og etterlot seg to barn, C og D, deler de Bs ½, det vil si at de får ¼ hver. A beholder sin ½. Dette grenprinsippet gjelder i alle tre arvegangsklasser.

Om avdøde ikke har etterkommere i rett nedstigende linje som levde på dødsfallstidspunktet, går arven til neste arvegangsklasse.

Andre arvegangsklasse (markert med blått i figuren over):

Slekt i andre arvegangsklasse arver bare om avdøde ikke etterlot seg barn, barnebarn eller annen slekt i nedstigende linje.

Andre arvegangsklasse er slekt i oppstigende linje;  Mor og far. Hvis mor og/eller far er død, går arven videre til den avdøde fars og/eller mors øvrige barn, det vil si arvelaters søsken. Hvis en bror eller søster er død, deler dennes barn den avdøde søskens del osv. Arveloven setter heller ikke her noen grense for hvor langt nedover arven kan gå.

Halvsøsken arver bare gjennom den av arvelaters foreldre som arvingen og arvelater har felles. Arveloddenes størrelse vil da avhenge av hvor mange søsken det er på hver side.

Hvis arvelater ikke har noen slektninger i andre arvegangsklasse, går arven til neste klasse.

Tredje arvegangsklasse (markert med grønt i figuren over):

Besteforeldre, avdøde besteforeldres barn (=arvelaters tante/onkler), avdøde tante/onklers barn (=arvelaters fettere/kusiner). Arven går ikke til fetteres/kusiners barn. Arven går heller ikke videre til besteforeldrenes foreldre som ville ha dannet fjerde arvegangsklasse. Hvis det ikke finnes noen slektninger i tredje arvegangsklasse, har ikke slekten arverett. Dette gjelder selv om avdøde ikke hadde opprettet testament.

 blobid1.png

Arv når avdøde etterlater seg arveberettiget ektefelle

Om gjenlevende ektefelles arverett etter loven.

Arv når avdøde etterlater seg arveberettiget samboer

Om gjenlevende samboers arverett etter loven.

 

Om innholdet på denne siden

Fagstoffet er hentet fra Oslo byfogdembetes nettside

Til toppen