Oslo byfogdembete bekymret over forslag om sammenslåing i Oslo

Sorenskriver i Oslo byfogdembete, Inga Merethe Vik, er uenig i Domstolkommisjonens forslag om å slå sammen de to førsteinstansdomstolene i Oslo. Hun mener begrunnelsen for forslaget er svak, og at en sammenslåing ikke er veien å gå av hensyn til brukerne.

Spørsmålet om sammenslåing har vært behandlet flere ganger tidligere, senest av Domstoladministrasjonens styre høsten 2015. Jeg er forundret over at kommisjonen hopper bukk over dette. Den gangen mente både Domstoladministrasjonen, Advokatforeningen, andre sentrale høringsinstanser og vi selv at det er dagens modell som best ivaretar brukernes behov for gode og raske domstoltjenester. Etter mitt syn er situasjonen fortsatt den samme som for fire år siden.

Inga Merethe Vik er særlig bekymret for en utvanning av domstolens spisskompetanse:

- Oslo byfogdembete er i dag en spesialdomstol med ledende kompetanse innen konkurs, arv og skifte, tvangssaker og midlertidig forføyning og arrest. Domstolen fungerer også som et ressurs- og kompetansesenter for landets øvrige domstoler. Vår bekymring er at denne spisskompetansen utvannes og forvitrer gjennom en sammenslåing med Oslo tingrett, som er landets desidert største domstol.

Særlig ett saksfelt kan bli rammet av en sammenslåing, mener Vik:

- Et saksfelt vi er særlig opptatt av å gi en forsvarlig behandling, er midlertidig forføyning og arrest. Dette er saker med særlig stor samfunnsøkonomisk betydning. Det er ofte inngripende avgjørelser, som sørger for at selskaper og enkeltpersoner får sikret sine verdier raskt og i tide, ikke sjeldent på dagen. Oslo byfogdembete behandler langt flere og større saker av denne typen enn andre domstoler. Vi har detaljerte rutiner som sikrer tempo, og vi ivaretar samtidig kravet til høy kvalitet i et stabilt fagmiljø. En sammenslåing med Oslo tingrett innebærer en stor risiko for at sakene ikke får den nødvendige prioritet.

For å opprettholde den høye kompetansen, mener kommisjonen av byfogdsakene kan organiseres innenfor en eller flere adskilte avdelinger i den sammenslåtte domstolen.

- Å foreslå en slik lukket organisering, er ikke i tråd med et av kommisjonens hovedargumenter for en sammenslåing, nemlig en mer fleksibel bruk av dommerressursene, sier Vik. Hun mener derfor at kommisjonens forslag fremstår som noe inkonsekvent.

Hun viser til at denne modellen er blitt utredet tidligere, blant annet i den såkalte Knoff-rapporten om organiseringen av domstolene i Oslo. Der ble det særlig advart mot å videreføre spesialdomstoler i «spesialistavdelinger».

Vik påpeker også at dommere i en fullfaglig domstol vil ha krav på å arbeide også innen andre saksfelt.

Kommisjonen viser til at Oslo byfogdembete og Oslo tingrett er de eneste domstolene i landet som ikke er fullfaglige. Vik ser ingen utfordringer rundt dette i Oslo:

- Begge domstoler er store, og har et bredt og variert saksfelt, selv om de ikke er fullfaglige. Vi har heller ikke mottatt tilbakemeldinger fra brukere om at de opplever dette som problematisk, snarere tvert imot.

Et annet argument som kommisjonen peker på, er mulighetene for å spare ressurser til administrasjon. Vik mener dette har liten betydning:

- Det kan være mulig å spare noe administrativt, men det vil jo fortsatt være administrative oppgaver knyttet til en økt bemanning i en sammenslått domstol. Veid opp mot de samfunnsøkonomiske hensynene, har dette minimal betydning, sier hun.

En sammenslått domstol vil få opp under 300 ansatte. Det mener Vik er problematisk:

- Oslo tingrett er allerede en meget stor domstol sett i forhold til landet for øvrig. Etter en sammenslåing vil den bli langt over dobbelt så stor som landets nest største domstol, Bergen tingrett. Det er grunn til å stille spørsmål om en sammenslått domstol vil bli like veldreven som de to er hver for seg i dag.

Et moment som forsterker denne bekymringen, er at dette ikke er to fullfaglige domstoler, men to spesialdomstoler, med helt ulike saksfelt og saksløp, påpeker Vik:

- Det vil være krevende i en så stor og kompleks domstol å tilrettelegge tilstrekkelig for de nye saksfeltene, og det vil være en stor risiko for at sakene ikke ivaretas som nå. Den størrelsen vår domstol har i dag, gir nærhet til ledelse, dommerkolleger og saksbehandlere. Dette er en forutsetning for kvalitet og effektivitet i vår saksavvikling, slutter Inga Merethe Vik. 

Les mer:

Organiseringen av domstolsapparatet i Oslo. En rapport til Justisdepartementet av rhknoff (2003) 

Oslo byfogdembetes høringsuttalelse: Fremtidig domstolstruktur i Oslo-regionen (mai 2015)

Domstoladministrasjonens styreframlegg: Organisering av Oslo-domstolene (sept. 2015) og styreprotokoll

Domstolkommisjonens delutredning (okt. 2019) (om Oslo-domstolene se side 65-66)

Til toppen