Eksempler på utregning av arv

EKSEMPEL 1: Gjenlevende ektefelle arver alt som minstearv, barna intet

Grunnbeløpet endres vanligvis i mai hvert år. Fra 01.05.2020 er grunnbeløpet på kr 101 35.

Kari ble enke i januar 2021. Hun og mannen hadde bare likedelingsverdier, var uten fellesbarn og uten testament. Hennes avdøde mann hadde særkullsbarn, Anne og Pål. Også Kari har et særkullsbarn, men arveoppgjøret er dette barnet uvedkommende.

Hun anslår ektefellenes samlede nettoformuen til å være ca. kr 865 000. Begravelsesutgiftene, gravlegat og diverse andre utgifter i forbindelse med dødsfallet utgjør ca. kr 60 000. Kari vil foreta et skifte.

Ektefellens samlede nettoformue, kr 865 000 skal likedeles mellom ektefellene slik at Karis egen formue (rådighetsdel) er kr 432 500 og dødsboets andel er kr 432 500.

Dødsboet fordeles slik:

Boets verdi:

kr 432 500

Utgifter i boet (eksempelvis begravelse)

kr   60 000

Til fordeling blant arvingene:         

kr 372 500


Avdøde har barn. Gjenlevende har krav på minstearv tilsvarende 4 x grunnbeløpet, det vil si 4 x kr 101 351 som er kr 405 404. Arv til fordeling blant arvingene er kr 372 500, det vil si lavere enn minstearven. Kari blir etter dette enearving slik at særkullsbarna Anne og Pål ikke mottar arv etter sin far. (Situasjonen ville vært den samme om Anne og Pål også hadde vært Karis barn).

Kari blir etter dette sittende igjen med:

Karis andel av ektefellens formue:

kr 432 500

+ Minstearv (inntil 4 G):

kr 372 500

= Samlet til Kari

kr 805 000


EKSEMPEL 2: Gjenlevende ektefelle mottar minstearv, barna resten

Samme forhold som under eksempel 1, men Kari og avdøde ektefelles nettoformue var kr 1 000 000.

Ektefellenes samlet nettoformue, kr 1 000 000 skal likedeles mellom ektefellene slik at Karis egen formue (rådighetsdel) er kr 500 000 og dødsboets andel er kr 500 000.

Dødsboet fordeles slik:

Boets verdi:

kr 500 000

Utgifter i boet:

kr  60 000

Til fordeling blant arvingene:          

kr 440 000


Avdøde har barn. Gjenlevende har krav på minstearv tilsvarende 4 x grunnbeløpet, det vil si 4 x kr 101 351, som er kr 405 404.

Til fordeling blant arvingene:

kr 440 000

Karis minstearv:

kr 405 404

Arv til fordeling til barna:

kr   34 596

Det vil si at barna Anne og Pål arver:               

kr   17 298 hver


Av ektefellens totale nettoformue blir Kari etter dette sittende igjen med:

Karis andel av ektefellens formue:

kr 500 000

+ Minstearv (inntil 4 G)

kr 405 404

= Samlet til Kari

kr 905 404


EKSEMPEL 3: Gjenlevende ektefelle arver ¼, barna resten

Samme forhold som under eksempel 1, men Kari og avdøde ektefelles nettoformue var kr 4 000 000. Dette skal likedeles mellom ektefellene slik at Karis egen formue (rådighetsdel) er kr 2 000 000.

Dødsboet fordeles slik:

Boets verdi:

kr 2 000 000

Utgifter i boet

kr      60 000

Til fordeling blant arvingene:                

kr 1 940 000


Avdøde har barn. Gjenlevende har krav på det som er høyest av ¼ og minstearven. I dette tilfelle utgjør ¼ av boet kr 485 000 det vil si mer enn minstearven.

Til fordeling blant arvingene:

 kr 1 940 000

Karis arv:

 kr    485 000

Arv til barna:

 kr 1 455 000

Det vil si at barna Anne og Pål arver                          

 kr    727 500 hver.


Av ektefellens totale nettoformue blir Kari etter dette sittende igjen med:

Karis andel av ektefellens formue:      

kr 2 000 000

+ Arv:

kr    485 000

= Samlet til Kari:

kr 2 485 000


EKSEMPEL 4: Gjenlevende ektefelle arver alt som minstearv, slekten intet

Per har blitt enkemann i janaur 2021. Hans avdøde ektefelle var barnløs, hennes nærmeste slektsarvinger var 2 søstre. Hun hadde ikke opprettet noe testament. Per og kona hadde samlet en nettoformue på ca kr 1 000 000, bare likedelingsverdier. Begravelsesutgiftene, gravlegat og diverse andre utgifter i forbindelse med dødsfallet utgjør til sammen kr 60 000. Per ønsker å skifte med konas 2 søstre.

Ektefellenes samlede nettoformue, kr 1 000 000 skal likedeles mellom ektefellene slik at Pers egen formue (rådighetsdel) er kr 500 000 og dødsboets andel er kr 500 000.

Dødsboet fordeles slik:

Boets verdi:

kr 500 000

Utgifter i boet:

kr   60 000

Til fordeling blant arvingene:        

kr 440 000


Avdøde har 2 søsken. Gjenlevende har krav på minstearv tilsvarende 6 x grunnbeløpet, det vil si kr 608 106. Arv til fordeling er kr 440 000. Per blir etter dette enearving slik at konas slekt ikke arver noe etter henne.

EKSEMPEL 5: Fordeling mellom slektsarvinger 

Per døde januar 2021. Han var enkemann etter før avdøde Berit. De hadde ingen barn. Boet etter Berit ble i sin tid skiftet og Per var enearving etter reglene om gjenlevende ektefelles minstearv. Uavhengig av boets størrelse når Per døde, vil derfor hans slekt arve alt etter ham.

Per hadde ikke barn. Arven går derfor til hans foreldre. Foreldrene er døde og arven går dermed videre til deres barn (Pers søsken). Per hadde 4 søsken; helsøsknene Karin, Gerd og Åse samt halvsøsteren Wenche (som har samme mor).

Karin som ikke hadde barn, er død. Hun hadde opprettet testament, men disse testamentsarvingene går ikke inn i henne sted når det skal fastslås hvem som tar arv etter Per. Også Gerd er død. Hun etterlot seg sønnene Finn og Morten (andre arvegangsklasse, se nærmere under punktet hvem er arvinger). Sønnene deler hennes andel. Åse og Wenche er fortsatt i live.

Per etterlot seg en nettoformue på kr 2 650 000. Begravelsesutgiftene, gravlegat, honorar til megleren som solgte leiligheten og diverse andre utgifter i forbindelse med dødsfallet, utgjør til sammen kr 250 000. Arv til fordeling er dermed kr 2 400 000. Beløpet deles med en halvpart til hver av foreldrene, det vil si kr 1 200 000.

Morens andel fordeles på de tre søstrene Gerd, Åse og Wenche med kr 400 000 til hver. Farens del deles på Gerd og Åse med kr 600 000 til hver. Halvsøsteren Wenche tar ikke arv etter Pers far. (Hun vil derimot arve sin egen far. Dette arveoppgjøret vil være Gerd og Åse uvedkommende).

Fordelingen av arven etter Per blir etter dette slik:

Gerds andel fordeles til hennes sønner på følgende måte:

Finn arver mors andel, kr 200 000, og fars andel kr 300 000. Totalt arver han kr 500 000 etter Per.

Morten arver mors andel, kr 200 000, og fars andel kr 300 000. Totalt arver han kr 500 000 etter Per.

Åse arver mors andel, kr 400 000, og fars andel kr 600 000. Totalt arver hun kr 1 000 000 etter Per.

Wenche arver mors andel, kr 400 000. Totalt arver hun kr 400 000 etter Per.

Total arv til fordeling er kr 2 400 000.

 

Til toppen