Arv når avdøde etterlater seg gjenlevende ektefelle

Arveloven sikrer at gjenlevende ektefelle arver et minimumsbelop. Dersom nettoformuen overstiger dette, vil fordelingen avhenge av hvilke slektninger avdode etterlater seg. Avdode kan ha opprettet testament som innskrenker eller utvider disse rettighetene.

Ektefellens arverett er den samme etter ny og gammel arvelov. Livsarvinger er gitt enkelte rettigheter ved minstearv. Disse er narmere omtalt nedenfor.

Gjenlevende ektefelle kan i mange tilfeller velge å overta boet i uskifte.

Arv etter loven

Om avdøde ikke har opprettet testament, fordeles arven som hovedregel mellom gjenlevende ektefelle og avdødes slektningsarvinger ved at de arver fastsatte brøker. Gjenlevende ektefelle arver:

  • en fjerdepart (25%) av dødsboet, dersom avdøde hadde livsarvinger (barn/særkullsbarn, barnebarn). Hvis dette utgjør mindre enn minstearven, økes arven til minstebeløpet
  • en halvpart (50%) av dødsboet, dersom avdødes nærmeste slekt er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn. Hvis dette utgjør mindre enn minstearven, økes arven til minstebeløpet
  • er enearving dersom avdøde kun har fjernere slektsarvinger

Ektefellen kan ha opprettet testament hvor denne arveretten er økt eller redusert.

Rett til minstearv

I dødsboer hvor avdøde etterlater seg et mindre nettobeløp, er gjenlevende ektefelle sikret en minstearv. Denne arveretten kan ikke innskrenkes ved testament og går foran slektsarvingenes (også barnas) arverett.

Gjenlevende ektefelles rett til minstearv er fastsatt i arveloven § 8 første ledd (hvor det også er livsarvinger) og § 9 første ledd (hvor det er andre slektsarvinger enn barn/barnebarn). Gjenlevende ektefelle er enearving om avdødes formue etter fradrag av gjeld og begravelses- og gravstedomkostninger ikke overstiger den aktuelle minstearven.

Minstearvens størrelse avhenger av om avdøde etterlater seg livsarvinger eller ikke:

Avdøde hadde livsarvinger (barn/barnebarn)

  • Gjenlevende ektefelles minstearv er 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G)
  • Er total arv under 4 ganger grunnbeløpet vil ikke livsarving motta arv, men kan under visse vilkår overta eiendeler mot å betale eiendelens markedsverdi

Avdøde hadde ikke livsarvinger

  • Gjenlevende ektefelles minstearv er 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G)

Fra 1. mai 2020 er grunnbeløpet (G) kr 101 351. Dette justeres hvert år med virkning fra 1. mai.

Selv om minstearvreglene medfører at gjenlevende ektefelle blir enearving, har avdødes barn enkelte rettigheter. En livsarving kan be om formuesfullmakt, proklama og skiftetakst. En livsarving kan under visse vilkår ha rett til å overta eiendeler mot å betale markedsverdien til dødsboet.

Dersom du ønsker å overta boet etter avdøde i medhold av reglene om minstearv, må du fylle ut og signere skjemaet for dette. Ønsker du å signere digitalt? Se eget punkt om dette.

Arv etter testament

Et testament kan enten utvide eller innskrenke gjenlevende ektefelles rettigheter.

Et testament som innskrenker rettighetene, er ikke gyldig med mindre den andre ektefellen har fått kjennskap til det før dødsfallet. Rett til minstearven kan ikke begrenses ved testament.

Den som har livsarvinger (fellesbarn eller særkullsbarn), har begrenset adgang til å disponere over formuen ved testament. Livsarvingene skal til sammen arve minst 2/3, som såkalt «pliktdelsarv». Det vil si at dette ikke kan tas fra dem ved å opprette testament. I et slikt tilfelle kan gjenlevende ektefelles arverett øke fra lovbestemte 1/4 (25 %) til 1/3 (33 %).

Den som ikke har livsarvinger (fellesbarn eller særkullsbarn), kan opprette testament hvor gjenlevende ektefelle blir enearving.

Opphør av arverett

Arveretten etter loven faller bort dersom statsforvalteren (fylkesmannen) har mottatt begjæring om separasjon før dødsfallet fant sted. Om det ikke er grunn til å tro at avdøde har ment noe annet, faller arv som er fastsatt i testament bort dersom samlivet er opphørt på dødsfallstidspunktet.

Rett til å sitte i uskifte

En gjenlevende ektefelle kan ha rett til å la være å skifte. Dette betyr at fordelingen og utbetalingen av arven etter avdøde utsettes. 

Ved uskifte har gjenlevende ektefelle i utgangspunktet fri rådighet over både det vedkommende selv eier og det avdøde eide. Dette innebærer blant annet rett til

  • å bruke formuen uten samtykke fra barn eller andre slektninger
  • å selge eiendeler
  • å gi bort gaver (unntatt gaver hvor verdien står i misforhold til formuen)

Det er ikke lov til å råde over formuen på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det. Ved vurderingen legges det vekt på verdien av både hele formuen, det vil si ikke bare avdødes.
 

Forutsetninger for å sitte i uskifte

Gjenlevende ektefelle må selv be om å få sitte i uskifte. Benytt skjemaet «Melding om uskiftet bo fra gjenlevende ektefelle». Ønsker du å signere digitalt? Se eget punkt om dette.

Følgende vilkår må være oppfylt:

  • Gjenlevende ektefelle må overta ansvaret for ektefellens gjeld. Gjeldsansvaret er det samme som ved privat skifte, se nærmere under Privat skifte – hva er skifteattest og hvordan får arvingene den.
  • Hvis avdøde hadde særkullsbarn, må de(n) samtykke i uskifte. Dette kan gjøres på skjemaet. Alternativt kan det skiftes med særkullsbarna og at gjenlevende ektefelle sitter i uskifte med fellesbarna.
  • Hvis avdøde hadde særeie, må det inngås avtale med arvingene dersom dette skal inngå i uskifteboet. Slik avtale kan inngås på skjemaet.

Skifte eller uskifte

Ofte velger gjenlevende ektefelle å sitte i uskiftet bo. Gjenlevende ektefelle bør selv vurdere grundig hva som passer best. Følgende forhold kan ha betydning for vurderingen:

  • Hvis skifte foretas, vil enkelte midler tilfalle gjenlevende direkte og derfor bli holdt utenfor skifteoppgjøret (forsikringer, arv, egne inntekter osv.)  Dette vil inngå i uskifte og derfor måtte medtas når uskifteboet skal gjøres opp. Beløpet kan likevel holdes utenfor om det kreves skifte av uskifteboet innen tre måneder etter at beløpet er mottatt.
  • Hvor stor andel av dødsboet gjenlevende ektefelle vil arve hvis boet skiftes nå. Gjenlevende ektefelle er alltid sikret å arve et minstebeløp, noe som betyr at vedkommende blir enearving til alt ektefellen etterlater seg, se eksempel.
  • Gjenlevende ektefelles alder og fremtidige livssituasjon
  • Om det kan oppstå forhold frem i tid som medfører at uskifteboet må skiftes

Uskifteboet skiftes

Uskifteboet skiftes mens gjenlevende ektefelle fortsatt lever dersom

  • gjenlevende ektefelle krever det
  • gjenlevende ektefelle skal gifte seg på nytt
  • de andre arvingene krever det og gjenlevende ektefelle har inngått samboerskap etter 1. juli 2009 og dette samboerskapet har vart i minst to år
  • de andre arvingene krever det fordi verdien av uskifteboet er vesentlig redusert grunnet gjenlevende ektefelles ved utilbørlige atferd

Ved skifte av uskifteboet når gjenlevende ektefelle fortsatt lever, har gjenlevende sin arverett etter førstavdøde i behold.

Ved skifte av uskifteboet ved lengstlevendes død, fordeles arven med en ½ til hver av de to slekter. I disse tilfellene skal det med andre ord ikke regnes noen arv fra førstavdøde til gjenlevende ektefelle. Dersom gjenlevende ektefelle satt i uskifte med avdødes særeiemidler, skal det tas hensyn til dette. Det vil i den forbindelse ofte være inngått en avtale mellom gjenlevende ektefelle og førstavdødes arvinger med hensyn til hvordan den forholdsmessige fordelingen skal være. Avtalen vil som hovedregel være tatt inn i skjemaet «Melding om uskiftet bo fra gjenlevende ektefelle». Se skjemaet.

 

 

Til toppen