En bruker- og utviklingsorientert konfliktløser

Rekruttere kvalifiserte dommere 

Innstillingsrådet for dommere har et betydelig antall saker til behandling hvert år. Domstoladministrasjonen (DA) har ansvaret for å sikre tilfanget av godt kvalifiserte søkere til dommerstillinger, og ønsker dessuten å bevisstgjøre og aktivere domstolledere i rekrutteringsarbeidet. DA er sekretariat for Innstillingsrådet og har en rekke oppgaver knyttet til denne funksjonen.

I løpet av 2019 ble arbeidet med å gjøre hele rekrutteringsprosessen mer strømlinjeformet prioritert. DA er opptatt av å effektivisere og forbedre egne arbeidsprosesser og legge til rette for god samhandling med Innstillingsrådet. 

Utnevnte dommere i 2019

I tillegg er det konstituert 14 dommere (tre i andreinstans, 10 i førsteinstans og én i jordskiftedomstolene), hvorav fire er domstolledere.

Sammenslåing av domstoler

Vestfold tingrett ble etablert fra 1. januar 2019, og innebar sammenslåing av Larvik tingrett, Nordre Vestfold tingrett, Sandefjord tingrett og Tønsberg tingrett. I påvente av et nytt, felles tinghus har Vestfold tingrett fortsatt rettssted og bemanning ved de fire tidligere tingrettene.

Etter lokale initiativ og prosesser i 2019, antas Justis- og beredskapsdepartementet å sende følgende forslag på høring i begynnelsen av 2020

  • forslag om sammenslåing av Øvre Romerike tingrett og Nedre Romerike tingrett 
  • forslag om sammenslåing av fire tingretter i Østfold (Fredrikstad tingrett, Halden tingrett, Moss tingrett og Sarpsborg tingrett) 

Videre utredning av domstolenes organisering

I domstolkommisjonens delrapport om domstolenes struktur som ble levert til justisministeren 1. oktober 2019, foreslås det å redusere antall tingretter fra 60 til 22. Videre politisk behandling av Domstolkommisjonens forslag avventes. For øvrig vil strukturendringer kunne skje etter lokale initiativ jf. arbeidet med strukturendringer på Romerike og i Østfold. 

Felles ledelse i flere domstoler

Dagens domstolstruktur med flere små enheter og et tilsvarende høyt antall ledere, medfører betydelige ressurser knyttet til ledelse og administrative funksjoner. Med felles ledelse for to eller flere domstoler forventes en frigjøring av ressurser på disse områdene ved at færre personer utøver ledelsesfunksjonene. Dette legger til rette for at ressursene i stedet kan benyttes til domstolenes kjernevirksomhet; saksavviklingen.

Domstolene som inngår i en ordning med felles ledelse består fullt ut som selvstendige enheter.

Ved utgangen av 2019 er det etablert fast ordning med felles ledelse ved følgende domstoler (17 tingretter og 10 jordskifteretter):

  • Nord-Gudbrandsdal tingrett og Sør-Gudbrandsdal tingrett (2017)
  • Alstahaug tingrett, Brønnøy tingrett og Rana tingrett (2017)
  • Aust-Agder jordskifterett og Marnar jordskifterett (2017)
  • Glåmdal jordskifterett og Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett (2017)
  • Indre Hordaland jordskifterett og Nord- og Midhordland jordskifterett (2017)
  • Indre Sogn jordskifterett og Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett (2017)
  • Nord-Gudbrandsdal jordskifterett og Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett (2017)
  • Lofoten tingrett og Salten tingrett (2018)
  • Fredrikstad tingrett og Halden tingrett (2018)
  • Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett (2018)
  • Nord-Østerdal tingrett og Sør-Østerdal tingrett (2018)
  • Alta tingrett og Hammerfest tingrett (2019)
  • Ofoten tingrett og Trondenes tingrett (2019)

I tillegg etableres det fast felles ledelse for Haugaland tingrett og Sunnhordland tingrett fra 1. januar 2020.

Domstoladministrasjonens styre har vedtatt at felles ledelse skal vurderes i alle tilfeller det oppstår ledighet i en domstollederstilling.

Organisasjonsutvikling i Domstoladministrasjonen

I tråd med styrets resultatkrav til direktøren ble det gjennomført en større organisasjonsendring i Domstoladministrasjonen (DA) med virkning fra 1. januar 2019. Endringene ble gjort etter prosesser og dialog med arbeidstakerorganisasjonene i henhold til hovedavtalens bestemmelser.

Ny organisering medførte en reduksjon fra åtte enheter til fem nye avdelinger, og flere av medarbeiderne fikk endringer i oppgaver og ansvar. Etablering av team med ansvar for ulike oppgaver ble gjort som en del av organisasjonsendringene. Det vil være kontinuerlig vurdering og justeringer av DAs organisering og arbeidsmåter framover.

Avdelinger i DA fra 1. januar 2019:

  • avdeling for HR og kommunikasjon (HRK)
  • avdeling for informasjon og teknologi (IT)
  • avdeling for innovasjon og domstolutvikling (INDU)
  • rettsavdelingen (RETT)
  • avdeling for økonomi og styring (ØST)

I 2019 har det også vært arbeidet med etablering av domstolenes regnskaps- og lønnsenhet (DRL) i DA, som en seksjon i avdeling for økonomi og styring (ØST). Driftssetting vil skje i løpet av våren 2020. Dette innebærer overføring av medarbeidere fra domstolene til DA samt rekruttering av flere nye medarbeidere i 2020.

Kompetansetiltak

Strategisk plan for domstolene i Norge - Domstolene 2025  angir retningen for arbeidet med kompetanse. Domstolenes kompetansebehov har stor betydning for kompetanseaktivitetene som utvikles og tilbys i regi av DA. Tiltakene evalueres og forbedres kontinuerlig.

For å understøtte de viktigste behovene videreføres kompetansetiltak for dommere, ledere, dommerfullmektiger og saksbehandlere innenfor samme ramme som de tre siste årene. I tillegg er det en særskilt satsning på ledelse og lokale ressurspersoner på digitale løsninger, gjennom midler avsatt til digitalisering. Vi legger vekt på å utvikle og tilby konsept nasjonalt, som kan gjennomføres lokalt eller regionalt.

Introduksjonsprogram for nye domstolledere

Nyutnevnte ledere med personalansvar får tilbud om å delta på introduksjonsprogram for nye ledere. Programmet går over tre moduler, og gir deltakerne en introduksjon til ledelse og lederrollen. I 2019 har de to første modulene blitt gjennomført, og fem domstolledere og 14 ledere med administrativt ansvar har deltatt.

I tillegg får domstolledere tilbud om en mentor som bistår dem i det første året de er ledere. Mentorene er erfarne domstolledere som bidrar med sin kompetanse og erfaring overfor nyutnevnte kolleger.

I 2019 har nyutnevnte domstolledere gjennomført to av fire samlinger i programmet "Grunnleggende lederutvikling for nyutnevnte domstolledere". Programmet løper til første kvartal 2020, og er det 14. kullet i rekken siden oppstarten i 2004.

Utvikling av lederteam

Våren 2018 startet det modulbaserte programmet i endringsledelse opp; Ledelse av utviklings- og forbedringsprosesser (LUF). Dette programmet skal understøtte og trene ledelsen i domstolene i å arbeide med endringer og utvikling i egen virksomhet. 32 domstoler eller 51 domstolteam (inkludert sammenslåtte domstoler, domstoler med felles ledelse og store domstoler med flere avdelinger) i første og andreinstans har gjennomført eller i ferd med å gjennomføre programmet.

Å lede i omstilling

I lys av Omstillings- og nedbemanningsprosjektet, er det utviklet et eget kompetansetiltak rettet mot alle ledere med personalansvar, ca 200 til sammen. Tiltaket har til hensikt å gi lederne økt innsikt i hva omstilling betyr for lederrollen, domstolen og for medarbeiderne. Et annet viktig formål er å gi trygghet til å håndtere de mellommenneskelige utfordringene og det praktiske knyttet til omstilling, herunder også omstillingssamtaler med den enkelte. Selve seminaret gjennomføres i januar 2020.

Strategiverktøy for ledere

Digitalt verktøy for å bidra til å realisere Domstolene 2025 er i år oppdatert og markedsført overfor alle domstolledere.

Digitale læringsressurser

I 2019 ble det utviklet elleve episoder av Dommerpodden, som primært er et kompetansetiltak for dommere. Temaer har blant annet vært Spesialisering i domstolene, Dommerens opptreden i retten, Prosessrisikovurderinger, Jordskifteretten, Narkotikaprogram med domstolskontroll, Fornærmedes møte med domstolen, Dommerfullmektigordningen, Struktur i domstolene og Fengselsstraff.

Det ble i 2019 laget digitale ressurser som er tilgjengelige på intranett for medarbeidere i domstolene og DA. Blant annet ble det utarbeidet en digital versjon av veilederen "Praktiske anbefalinger - En domstol til barnets beste».  Digitale læringsressurser skal gjøre det enklere og mindre ressurskrevende for medarbeidere i domstolene og DA å gjennomføre kompetansetiltak.

I 2019 tok vi i bruk felles læringsplattform for statlige virksomheter som tilbys av Difi. Her publiseres kompetansetiltak for ulike målgrupper i domstolene.

Studiepermisjon for dommere  

Studiepermisjonsordningen innebærer at dommere i tingrettene, lagmannsrettene og jordskifterettene kan få en måned studiepermisjon hvert fjerde år. Dette organiseres av den enkelte domstol. Studiepermisjon er et virkemiddel for å heve dommernes kompetanse og er ikke et velferdstiltak. Det stilles krav til faglig innhold og rapportering.

Det er anledning til å søke Domstoladministrasjonen om permisjon i ytterligere en måned. Det kan også søkes støtte for merutgifter som for eksempel reise og seminaravgift under permisjonene.

I 2019 var det totalt 15 som fikk støtte til merutgifter. 21 dommere fikk etter søknad innvilget en ekstra måned studiepermisjon. Tre av disse vil bli gjennomført 2020.

Spesielt fokus på barnets beste i domstolen

DA samarbeidet i 2019 med Barne- og familiedepartementet (BFD) om kompetansetiltak knyttet til barn i domstolen, og har også noe kontakt med universitets- og høgskolemiljøene.

Det ble kjørt 3 regionale seminarer for dommere, advokater og sakkyndige på tema «Den gode barnesamtalen».

En egen arbeidsgruppe laget i 2018 veilederen "Praktiske anbefalinger - En domstol til barnets beste» som fokuserer på foreldretvist, barnevern og barn i straffesaker. Veilederen ble tilgjengelig digitalt i 2019, og det ble gjennomført 5 regionale seminarer for dommere, advokater og sakkyndige på tema «Domstolsbehandling til barnets beste»

Dommerseminar

89 prosent av landets dommere deltok på Dommerseminaret i 2019, en liten nedgang fra  året før.

De tre hovedtemaene for årets seminar var rettsmekling, aktiv saksstyring i sivile saker og prosessledelse i straffesaker. Andre tema i 2019 var hvordan dommere påvirkes av sterke opplevelser i retten, domsskriving og ulovlige ytringer på nett – grensen mot ytringsfriheten.

For jordskiftedommerne var temaene i 2019 "Skjønn" og "Ny bruksordning vei".

Utrederseminar

47 utredere fra Høyesterett og lagmannsrettene deltok på to-dagers oppstartsseminar. Hensikten var å gi økt kunnskap og inspirasjon, knyttet til utrederrollen, oppgavene og praksis. Et viktig mål var også å konkretisere behovet for å etablere et eget kompetanseløp for denne medarbeidergruppen.

Nasjonalt introduksjonsprogram for dommere og dommerfullmektiger

I 2019 ble det arrangert fem moduler av Introduksjonsprogram for dommere og tre moduler av Introduksjonsprogram for dommerfullmektiger.

I 2019 ble også introduksjonsprogrammet for dommere evaluert og revidert for å treffe dagens og fremtidens behov. Revidert program starter opp i 2020.

Regionale meklingsseminarer for dommere og advokater

Som følge av satsing på økt mekling, er det i 2019 utviklet et dagsseminar der dommere og advokater i rettskretsen møtes for å drøfte håndtering av krevende situasjoner, utvikle et grunnlag for felles praksis, reflektere rundt rolleforståelse, kartlegge forventninger til hverandre og drøfte elementer i en konstruktiv meklingsprosess.

Gruppeledertrening

Også i 2019 er det gjennomført gruppeledertrening av dommere som bidrar til refleksjon og ferdighetstrening på ulike arenaer knyttet til dommernes kompetanseløp.

Kollegaveiledning

I 2019 ble 50 dommere veiledet av ressursteamet med veilederkompetanse. Hensikten med kollegaveiledningen er å bevisstgjøre dommere på egen opptreden i rettssalen, og å legge enda bedre til rette for en atferd som skaper tillit, trygghet, respekt og god kommunikasjon i saken. Like viktig som å se hva man kan forbedre seg på, er det å se hva man gjør bra. Kollegaveiledningen bruker videoanalyse, observasjon og refleksjon som metode. Ressursteamet med veilederkompetanse består av 8 dommere.

Som følge av økt fokus på mekling i domstolene, har vi gjennomført en pilot på veiledning på mekling i en tingrett. Det er også gjennomført en pilot på kollegaveiledning i lagmannsretten. Begge disse evalueres i 2020.

Kompetansetiltak for saksbehandlere og ingeniører

I alt 530 medarbeidere har deltatt på ulike kompetansetiltak.

Saksbehandlere fikk i 2019 tilbud om flere fagseminarer, eksempelvis  konkurs, arv og skifte og offentlighet, i tillegg til nyutviklet seminar «Tenk nytt om veiledning og kommunikasjon» og «Proaktiv sikkerhet».

For jordskifte har det fra 2019 vært satset på rettsmekling der alle medarbeidergrupper deltar. I løpet av 2019/20 vil samtlige jordskiftedomstoler ha gjennomført tre-dagers rettsmeklingsseminar. Våren 2019 deltok alle ingeniørene på tiltaket «Fremtidens ingeniørrolle» i de regionale ingeniørseminarene. 

Faglitteratur og elektroniske rettskilder

Faglitteraturutvalget skal sikre at domstolenes behov for litteratur og elektroniske rettskilder ivaretas på en best mulig måte.

Elektroniske rettskilder er blitt mer funksjonelle og dekker i større grad dommernes behov for oppslagsverk. Kostnadene ved de elektroniske rettskildene har økt kraftig de siste årene, noe som innebærer at antall papirbøker som nå kjøpes inn er svært begrenset. Det er imidlertid en stor økning i tilgjengelige elektroniske bøker.

Utvikling av konsept som kan brukes lokalt i domstolene

Vi skal utvikle konsepter og tiltak som kan brukes i domstolene, noe som legger grunnlag for erfaringsdeling og læring på arbeidsplassen. Det gir nærhet til lokale og regionale utfordringer og praksis, og er kostnadsbesparende ved at det ikke arrangeres sentralt. Domstolene kan søke om økonomisk støtte til gjennomføring av tiltak.

Domstolene som benytter seg av slike nasjonale konsept gir positiv tilbakemelding både på selve konseptene og på selve tilbudet om slike konsepter. Omvendt kan også lokale initiativ bidra til nasjonale satsninger. I 2019 har "Proaktivt sikkerhetsarbeid" blitt kjørt som pilot, samt at jordskiftedomstolene har gjennomført rettsmekling for alle domstolens medarbeidere.

Virksomhetsutvikling med bistand fra ressursteamet (KRUT)

Ressursteam KRUT ble nevnt spesielt i disponeringsskrivet for 2019, som ett verktøy i arbeidet med lokal virksomhetsutvikling.

Ressursteamet, bestående av medarbeidere fra domstolene og DA, har vært ute i fem domstoler i 2019. Hele teamet er blitt Lean-sertifisert, og Lean-metoden egner seg godt i arbeidet med å forenkle arbeidsprosesser i domstolene.

Kompetansetiltak i domstolene

Flere domstoler har i løpet av 2019 arrangert egne tiltak og aktiviteter i domstolen for å øke kompetansen hos medarbeiderne. Dette er aktiviteter som fagdager, faglige treff og seminarer sammen med andre aktører.

Kompetanseutvikling i DA

Som følge av omorganisering av DA og økt arbeid i team / tverrfaglige team, var "Effektiv teamledelse" et tema på kompetansedagen 2019 for DAs ansatte. Andre temaer var "Omdømme i domstolene" og "Hvorfor det trengs endringer i domstolstrukturen". Det har vært arrangert en rekke korte, lokale kompetansetreff på relevante tema i 2019. Flere medarbeidere er blitt trenet i å ta i bruk Visuell fasilitering for å jobbe mer effektivt med prosesser. DA fortsetter med systematisk mottak av nye medarbeidere.

Samarbeid mellom de nordiske landene

Det foregår et utstrakt samarbeid på domstolsområdet mellom de nordiske landene. Blant annet møtes de nordiske administrasjonene for domstolene årlig, og nordiske dommere møtes gjennom SEND-seminarene.

Studiebesøk

DA mottar jevnlig studiebesøk fra andre lands domstoler, og bistår norske domstoler i forberedelse av studiebesøk til utenlandske domstoler. I 2019 var det blant annet studiebesøk fra Latvia, Romania og Litauen. Tema har blant annet vært domstolenes rolle og organisering, kompetansearbeid, domstolledelse og budsjettering.

I samarbeid med Høyesterett har også DA møtt og hatt innlegg for delegasjoner fra Kazakhstan og Vietnam.

Vitnestøtte for tryggere vitner

Alle lagmannsrettene og 42 tingretter hadde vitnestøtteordning ved årsskiftet. Av disse tilbød alle lagmannsrettene og 31 tingretter vitnestøtte i sivile saker.

Domstolene rapporterer at de hadde 346 aktive vitnestøtter pr. 31.12.2019.

Det er ikke alle domstoler som fører statistikk over antallet biståtte vitner. Tallene som er rapportert inn til DA viser at i underkant av 13.000 vitner mottok vitnestøtte i 2019.

Fremmer rettssikkerheten

Vitnestøtteordningen skal gjøre vitner mer trygge når de skal avgi forklaring. Trygge vitner som avgir en god forklaring gir retten et bedre grunnlag for sin avgjørelse. Slik fremmer vitnestøtte rettsikkerheten.
Les mer om vitnestøtte.

Ivareta den samiske dimensjonen

Veileder for samiske saker i domstolene

Veilederen for samiske saker i domstolene ble publisert i mars 2019. Veilederen var et resultat av arbeidet i styringsgruppen for samisk forum.

Formålet med veilederen er å bidra til å sikre at domstolene har den samme grundige og høye kvaliteten i arbeidet med samiske saker, som i øvrige saker. Veilederen gir blant annet særlige anbefalinger om saksforberedelsen og gjennomføring av samiske saker.

Veilederen for samiske saker er tilgjengelig digitalt på domstolenes intranett, og i pdf-format på siden for veiledere på domstol.no. Dette for å gi andre aktører i retten kunnskap om hvordan domstolene jobber på området. Veilederen skal revideres i 2020, og den skal også oversettes til samisk for samisktalende parter og brukere.

Nynorsk i domstolenes maler

En arbeidsgruppe har startet arbeidet med å se nærmere på nynorsk i malene i domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa. Målet med arbeidet er å etablere en god kultur for å bruke nynorsk som rettsspråk og arbeidsspråk og å komme fram til valg av nynorsk i Lovisa-malene.

De som mottar brev og veiledninger på nynorsk skal forstå rettighetene og pliktene sine, og oppleve at språket er forståelig og klart. 

I 2019 kartla arbeidsgruppa hva dommere, administrative ledere, utredere og dommerfullmektiger i alle instanser, samt ingeniører tenkte om nynorsk. Målgruppa var de som bruker eller ønsker å bruke nynorsk som rettsspråk og arbeidsspråk. Av 116 respondenter svarte 70 svarte at de bruker nynorsk eller både nynorsk og bokmål. 46 bruker ikke nynorsk, men kunne tenke seg å begynne med det, og 75 svarte at en faglig nynorsk-samling var interessant eller svært interessant.

Informasjon og tilgjengelighet

Målet for kommunikasjonsarbeidet i Norges domstoler er å støtte opp om domstolenes tillit i samfunnet. For å oppnå dette jobber vi med åpenhet. Domstolenes aktører skal bli kjent med sine rettigheter og plikter, og innbyggerne skal vite hvordan domstolene fungerer.

Dommernes mediegruppe

Dommernes mediegruppe er et samarbeid mellom Dommerforeningen, DA og enkelte dommere. Gruppen består av dommere som er tilgjengelige for journalister som ønsker kontakt. Dommerne i gruppa kan bistå mediene når det er behov for uttalelser eller forklaringer fra en dommer. Utgangspunktet er et ønske om å bidra til åpenhet og økt kunnskap om domstolene hos allmennheten. 
Les mer om Dommernes mediegruppe.

Nettstedet domstol.no

Målgruppene for nettstedet domstol.no er domstolenes brukere og faste aktører. I tillegg kommer skoleelever, studenter og det rettssøkende publikum. Det skal være enkelt for brukerne å finne informasjon om sin domstol, og derfor har alle domstolene egne nettsider under portalen domstol.no.

Innstillingsrådet, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark og Tilsynsutvalget har også egne nettsider.

Status universell utforming

Reglene rundt universell utforming skal sikre at målgrupper med nedsatt funksjonsevne ivaretas. For nettsteder vil dette i all hovedsak si synshemmede. Det ble i 2019 gjort en gjennomgang av portalen domstol.no på universell utforming. En god del utbedringer ble gjort, men vi har ennå en del som gjenstår før vi imøtekommer kravene.

Om regelverket:

Regelverket finnes i likestillings- og diskrimineringsloven (ldl) § 36 første ledd jf. ldl. § 18 og forskriften om universell utforming av IKT-løsninger § 5. Det norske lovverket sier at alle nettsider, offentlige og private, skal oppfylle kravet WCAG 2.0 AA innen 2021. Et nytt regelverk er under behandling. I de nye reglene vil EUs webdirektiv (WAD) og kravet WCAG 2.1 bli en del av norsk rett. Siden lovforslaget ennå ikke er klart, tok gjennomgangen i 2018 utgangspunkt i dagens regelverk (WCAG 2.0 AA ).

De mest besøkte sidene på domstol.no i 2019

  1. Når går rettssaken - domstol.no
  2. Aktørportalen forside - domstol.no
  3. Tid og sted for rettssaken - Oslo tingrett
  4. Forside - Høyesterett 
  5. Finn din domstol
  6. Sivil sak - domstol.no
  7. Dødsfall og arv
  8. Skjema
  9. Om domstolene
  10. Sivil sak
  11. Ledige dommerembeter
  12. Straffesak
  13. Pressetjenester
  14. Oslo byfogdembete – Ofte stilte spørsmål om arv og skifte
  15. Rettsgebyr

Rettssaker og avgjørelser

Alle domstolenes berammingslister ligger på domstol.no. Det finnes en versjon for publikum og en for pressen (sistnevnte har mer informasjon om straffesaker). På pressetjeneste publiserer også alle tingrettene og lagmannsrettene sine avgjørelser. En del domstoler legger også ut tiltaler på samme sted. Dette bidrar til en lik praksis for medienes innsyn og gjør at domstolene enkelt kan gi media tilgang til dokumenter. Høyesterett.no fikk nytt design i 2019.

DA behandler søknadene til pressetjenesten. Ca. 2050 journalister var registrert i 2019. Pressen må fremdeles kontakte domstolene om dokumenter som ikke skal publiseres digitalt.

Sosiale medier

Flere domstoler og DA er på ulike sosiale medier for å styrke dialogen med myndigheter, brukerne og publikum.

Antall følgere i 2019 (økte med 22 % fra 2018 og samtlige kontoer fikk flere følgere):

Facebook

Instagram

  • Høyesterett på Instagram (2200 følgere)
  • Oslo tinghus på Instagram (291 følgere)

LinkedIn

  • Domstoladministrasjonen på Linkedin (1 755 følgere)
  • Oslo tingrett på Linkedin (932 følgere)

Twitter

 

Rett på sak

Domstolmagasinet Rett på sak kom med tre nummer i 2019. Opplaget er på cirka 2 600 eksemplar og går til alle medarbeidere i domstolene samt andre interesserte i justissektoren og samfunnet for øvrig.

Formålet er å bidra til å sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål, bidra til faglig utvikling for alle medarbeidere i domstolene og være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene.

Magasinet i papirutgave er under lupen. Domstolene og Domstoladministrasjonen bruker flere ulike digitale kanaler for å nå ut med nyheter. Flere av disse egner seg godt til artiklene fra dagens Rett på sak. I en brukerundersøkelse blant domstolenes medarbeidere sier 2/3 av respondentene at det er behov for journalistiske artikler som i Rett på sak. Det er dette stoffet som skal finne sin plass i andre aktuelle kanaler før magasinet i papirutgave legges ned.

Intranett -  2,6 millioner besøk

Domstolenes intranett ble godt benyttet gjennom 2019. Intranettet inneholder blant annet nyheter, brukerstøtte, diskusjonsforum, medarbeideroversikt, varsler og faglig innhold. Intranett skal støtte faglig samarbeid og sosialt samhold.

I 2019 ble intranettsidene besøkt nærmere 2,6 millioner (2 563 636) ganger. Den enkelte medarbeider var i gjennomsnitt inne 231 ganger.

Lokale og sentrale nyheter hadde 316 734 sidevisninger og det ble publisert 1700 lokale og sentrale nyheter i 2019.

Oppslagsverket Dommerhåndboka ble besluttet revidert i 2019, og dette arbeidet er i gang ved Vestfold tingrett. Området på intranett for felles veiledere og retningslinjer, hadde 19 300 besøk i 2019. Her finner domstolenes medarbeidere blant annet Felles retningslinjer for sivile saker i tingrett og lagmannsrett, som ble lansert i 2019. 

Av de rundt 250 gruppene / diskusjonsforumene på intranett som er aktive er de tre mest brukte "Aktørportalen", gruppe for Parats tillitsvalgte og gruppe for Lønn, regnskap og budsjett.

Flere domstoler med felles ledelse benytter mulighet til å publisere innhold og nyheter på tvers av domstolene.

 

Digitalt rettsliv

Til toppen