Leders beretning

Sven Marius Urke (direktør) og Bård Tønder (styreleder)

Et krevende år

2019 ble på mange måter et spesielt år for Norges domstoler.

Riksrevisjonens rapport om effektivitet i domstolene og Domstolkommisjonens rapport om struktur påpekte begge en rekke ulemper i måten vi er organisert på, som påvirker vårt arbeid på en negativ måte. Riksrevisjonen ga oss meget skarp kritikk for at vi ikke klarer å overholde de pålagte frister for saksbehandling. De mener at for de yngste tiltalte kan dette true liv og helse. Riksrevisjonen påviste at effektiviteten er for lav, og at vi kunne klart å gjennomføre åtte prosent flere saker med de ressurser vi har.

Domstolkommisjonen fikk en gruppe forskere til å gjennomgå 40.000 saker, og mener å kunne påvise at det er en systematisk kvalitetsforskjell mellom større og mindre domstoler, og mener dette er et av de klare argumenter for at det må gjøres endringer i landets domstolstruktur. Dette var overraskende for oss som arbeider i Norges domstoler, og noe som må tas på alvor. Praktiseringen av loven skal være mest mulig lik og forutsigbar, det skal være likhet for loven i Norge.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fant at det i noen saker er lagt for lite vekt på barnets rett til å være sammen med sin biologiske familie.

Til sist fikk vi NAV-saken, hvor det ble hevdet at rundt 70 personer kan være feilaktig dømt i tiden fra 2012 til 2019. Det er iverksatt en egen granskning av disse sakene, en granskning Norges domstoler imøteser og samarbeider med. I skrivende stund er denne granskningen ikke fullført, og det er debatt om hvorvidt Trygderettens lovforståelse er korrekt.

Tillit til domstolene

Vi måler årlig befolkningens tillit til Norges domstoler. Den har steget jevnt og trutt siden starten på 2000-tallet, og er fremdeles høy. Men i 2019 fikk vi for første gang et signifikant fall i andelen som har svært høy tillit til oss. Det kan i stor grad tilskrives de forhold vi har beskrevet over. Tillit er en ferskvare. Den må fortjenes. Vi kommer til å gjøre alt vi kan for å gjenopprette folkets inntrykk av domstolene. Det viktigste virkemiddelet i så måte er at det hver dag gjøres et faglig solid og tillitsvekkende arbeid i domstolene.

Vår strategi «Domstolene 2025»

I 2019 fortsatte arbeidet med å realisere målene i vår strategi «Domstolene 2025». Den ble utarbeidet i tett samarbeid mellom domstolene og Domstoladministrasjonen. Den er nå førende for alle våre satsinger. Den slår fast at domstolene og Domstoladministrasjonen (DA) skal jobbe mot fire mål;

  • En bruker- og utviklingsorientert konfliktløser
  • Digitalt rettsliv
  • Samsvar mellom ressurser og oppgaver
  • Styrket uavhengighet

For 2019 prioriterte styret følgende mål og utviklingsområder:

  • Samsvar mellom ressurser og oppgaver.

Her ble delmålene "3.2 Bedre ressursutnyttelse" og "3.3 Utvikle og legge til rette for bruk av felles praksis og løsninger" spesielt vektlagt.

Rapporteringen til styret på gjennomføringen av strategien viser at det gjøres mye godt arbeid ute i domstolene knyttet til endringskultur, evne til omstilling og konkrete tiltak som gir bedre ressursutnyttelse. Domstolene følger i stor grad opp de prioriteringer og tiltak som gjøres gjennom Domstolene 2025. Det er stor oppslutning rundt bruk av felles løsninger og retningslinjer.

Domstolene er opptatt av å finne lokale løsninger som gir bedre ressursutnyttelse i egen domstol og er også opptatt av å dele praksis med andre domstoler. Deler av arbeidet med maler i LOVISA og sentralisering av innsyn er blitt forsinket på grunn av kapasitetsproblemer i DA, men vil skyte fart i 2020. Rapportering fra et fåtall mindre domstoler viser at det for noen gjenstår en god del arbeid knyttet til endringskultur og evne til omstilling.

Domstolenes uavhengighet

I flere europeiske land er domstolenes uavhengighet nå truet. Slik er det ikke hos oss. Norske dommere opptrer uavhengig og tilliten til domstolene øker fra år til år. I 2019 hadde domstolene høy tillit i befolkningen, på tross av de krevende sakene som vi har beskrevet over. Slik har det vært i flere år. Dette er helt avgjørende for vårt demokrati og vår rettsstat.

DA var i 2019 fortsatt involvert i utviklingen av domstolene på Vest-Balkan med særlig fokus på å styrke domstolenes uavhengighet og effektivitet der. Balkanprosjektene er finansiert av Utenriksdepartementet. Både medarbeidere i domstolene og DA har vært involvert i prosjektene.


Direktør, Sven Marius Urke og Styreleder, Bård Tønder

Til toppen