Nøkkeltall 2019

Tiltroundersøkelsen 2019

Fortsatt stor tiltro til domstolene i 2019, men lavere enn i 2018

83 prosent svarer at de har svært, eller ganske stor, tiltro til domstolene. Det er likevel en markant nedgang for de som svarer at de har svært stor tiltro.  Det viser årets tiltroundersøkelse til domstolene.

27 prosent i undersøkelsen svarer at de har svært stor tiltro til domstolene. Det er en nedgang med ti prosentenheter fra i fjor. Når 56 prosent svarer at de likevel har ganske stor tiltro, så står domstolene fortsatt sterkt. Til sammen er nivået omtrent på nivå med hvordan det var i 2010. 83 prosent svarer nå at de har svært stor, eller ganske stor tiltro til domstolene, mot 86 prosent i 2018.

 

Lavere også for andre institusjoner

Undersøkelsen ser også på andre samfunnsinstitusjoner som Stortinget, regjeringen og politiet. Utviklingen med færre som har svært tiltro er felles – selv om den generelle tiltroen er høy for samtlige.

For første gang siden 2012 har politiet igjen høyere tiltro enn domstolene. Før 2012, og rettsoppgjøret etter 22. juli-saken, hadde politiet i alle år høyere tiltro enn domstolene. Nå er altså det igjen situasjonen. 27 prosent sier at de har svært stor tiltro til politiet, hvilket er det samme som domstolene, men også for politiet er det noe lavere enn i 2018. Til sammen gir like mange, 86 prosent, uttrykk for tillit til politiet.

Regjeringen har en liten nedgang i hvor mange som svarer svært stor tiltro, men sammen med ganske stor tiltro står de kvar på 65 prosent. Stortinget har også en liten nedgang, 76 prosent svarer at de har svært stor, eller ganske stor tiltro, sammenlignet med 80 prosent i 2018.

Lavest tiltro hos de eldste

Den eldste aldersgruppen, de over 60 år, har lavere tiltro til domstolene enn andre deler av befolkningen. Der er 17 prosent som svarer at de har stor tiltro, mens det er rundt 30 prosent i de andre aldersgruppen.

Innbyggerne i Nord-Norge har markant lavere andel, 19 prosent, med svært stor tiltro til domstolene enn andre deler av landet. I år er andelen høyest i Oslo med 36 prosent.

Det er de med høyest utdanning – og høyest inntekt – som har størst tiltro til alle samfunnsinstitusjoner, så også domstolene.

Når det gjelder politisk ståsted er det velgerne til Miljøpartiet de Grønne som har størst tiltro til domstolene. Slik var det også i 2018. I alle tidligere år har Fremskrittspartiets velgere hatt lavest tiltro til domstolene. I år er det Rødts velgere. Men fortsatt har 74 prosent svært stor, eller ganske stor tiltro, til domstolene.

 

Fordeling av innkomne saker til tingrettene og Oslo byfogdembete

Figuren viser antall innkomne saker, men gir ikke et reelt bilde på ressursbruk i de ulike sakstypene. De ulike sakstypene har ulik kompleksitet.

imagen1zwag.png

 

 

Saksavvikling i tingrettene og Oslo byfogdembete

Saksavvikling i tingrettene og Oslo byfogdembete

 

Saksavvikling i lagmannsrettene

Saksavvikling i lagmannsrettene

 

Saksbehandlingstid i tingrettene og Oslo byfogdembete (mnd)

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tingrettene og Oslo byfogdembete 2019

 

Saksbehandlingstid i lagmannsrettene (mnd)

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i lagmannsrettene 2019

 

Antall ansatte i Norges domstoler per. 31.12.2019

 

Utvalgte hovedtall fra årsregnskapet 2018 og 2019

* Beregning av antall årsverk er endret f.o.m. regnskapsåret 2019. ref. PM-2019-13. Tall for 2018 er derfor ikke sammenlignbart.

**Samlet tildeling

Til toppen