Styring og kontroll

Styret sitt arbeid i 2020

Styret er øvste styresmakt for Domstoladministrasjonen. Styret skal passe på at administrasjonen av domstolane er forsvarleg og formålstenleg. Styret skal behandle saker som er viktige for DA. Dette omfattar mellom anna budsjettforslag for domstolane og DA, og fordeling av budsjettmidlar innanfor rammer som er fastsette av Stortinget.

Styret skal i tillegg gi generelle retningsliner for verksemda til DA. To av medlemmene er valde av Stortinget og skal representere allmenta. Dei andre medlemmene er oppnemnde av Kongen i statsråd. Medlemmene har personlege varamedlemmer.

I 2020 har styret i alt hatt 12 møte; sju ordinære og fem ekstraordinære. Fysiske styremøte blei gjennomført 24.-25. februar i Trondheim og 15.-16. juni i Oslo. Dei resterande møta har vore på den digitale plattforma til domstolane. Dei ekstraordinære møta kom til som følge av pandemihandteringa. Men også mykje av tida i dei ordinære møta har vore brukt til problemstillingar rundt pandemien.

Styret har gjennomført møte med Justiskomiteen, Den norske Dommerforening, Riksrevisjonen og Innstillingsrådet. Det har også vore gjennomført eit årleg møte med rådet i den nederlandske domstoladministrasjonen. I samband med politisk behandling av framtidig domstolsstruktur har styreleiaren representert DA ved høyringa i Stortinget. Styreleiaren har vore til stades ved dei digitale leiardialogmøta med domstolsleiarar i 2020.

Les saksframlegg og styreprotokollar frå styremøtane

HMS og arbeidsmiljø

Totalt sjukefråvær for domstolane og Domstoladministrasjonen samla var 4,1 prosent for 2020 (4,3 prosent 2019). Dei siste tre åra har fråværet vore stabilt (4,1 prosent 2018).

Totalt sjukefråvær for 2020:

  • Lagmannsrettane: 3,0 prosent (3,1 prosent i 201)
  • Tingrettane: 4,5 prosent (4,7 prosent i 2019)
  • Jordskifterettane: 2,9 prosent (3,5 prosent i 2019)
  • Domstoladministrasjonen: 4,0 prosent (4,3 prosent i 2019)

Trenden er positiv hos alle. Hovudarbeidsmiljøutvalet (HAMU) for domstolane og DA følgjer sjukefråværsutviklinga og behandlar årsrapporten innan «HMS og arbeidsmiljø» og «Sikkerhet og beredskap».

På grunn av koronasituasjonen blei fysisk samling i HMS grunnopplæring utsett til 2021. Tema er psykososialt arbeidsmiljø og konflikt og konflikthandtering. HMS e-læringa er tilgjengeleg. Pandemien har medført at fleire manglar godkjent HMS grunnopplæring.

Hovudverneombodet har oppretta digitale samarbeidsmøte med dei lokale verneomboda.

I HMS-rapporteringa for 2020 oppgir

  • 94 prosent av domstolane at dei har all HMS-dokumentasjonen på plass i samsvar med internkontrollforskrifta
  • 96 prosent at dei nyttar rutine for avvik- og avvikshandtering
  • 50 prosent at dei er knytt til ei godkjend bedriftshelseteneste (BHT), og 36 domstolar at dei ikkje ønskjer slik tilknyting
  • 41 prosent at sjukefråværet er uendra for 2020 (mot 2019), og 35 prosent at dei har ei positiv utvikling, medan 23 prosent oppgir negativ utvikling
  • 20 prosent at det har kome truslar mot domstolen, medarbeidarar eller andre aktørar, noko som er ein nedgang på 15 prosent mot 2019. Auka bruk av digitale rettsmøte og tenester verkar truleg inn på resultatet

Av HMS-relaterte avvik oppgir

  • 74 prosent ingen avvik
  • 26 prosent at det har vore 1-3 avvik

Sjå elles avsnittet om «Sikkerhet og beredskap».

Eit hovudtrekk som vil påverke HMS-arbeidet i 2021 er koronasituasjonen og nye rettskretsar.

Det blir oppgitt at smittevernarbeidet tar alle ressursane i HMS-arbeidet, til dømes:

  • Å sikre forsvarleg smittevern i rettssalar/rettsmøte
  • Auka digital kompetanse og opplæring
  • Skape samhald og godt arbeidsmiljø i tider der ein må halde avstand
  • Verknader og konsekvensar ved langvarig bruk av heimekontor
  • Ivareta fysisk og psykisk helse

Vidare blir det oppgitt følgjande utfordringar for 2021:

  • sikre involvering/ivaretaking og arbeidsmiljøet knytt til nye rettskretsar,
  • førebu tettare samarbeid med nabodomstolar,
  • risikovurderingar (aleinearbeid, feltarbeid, vald/truslar, bistand BHT),
  • tryggleiksarbeid (soneskilje, øvingar),
  • seminar vald/truslar,
  • vernerundar,
  • tryggleik i feltarbeidet,
  • brannvern- og førstehjelpskurs,
  • sjukefråværsarbeid (arbeidsgruppe m/tiltaksrapport),
  • inneklima,
  • HMS-revisjonar og dokumentasjon,
  • arbeidsmiljøkartlegging, endring og mestringsstrategiar (BHT),
  • arbeidsbelasting og ressursmangel,
  • skape helsefremmande arbeidsplassar.

2020 var det året HMS og arbeidsmiljø blei sett på prøve gjennom pandemien, og å sikre eit forsvarlig smittevern både i og utanfor rettssalane.

Vi har fått på plass veldig mykje innan smittevernarbeidet. Og vi har tatt kvantesprang når det gjelder å tileigne oss auka digital kompetanse og nye arbeidsformer hurtig. Vi har stått saman i ei vanskeleg tid, og vi skal vere stolte over innsatsen.

Tryggleik og beredskap

I 2020 skulle det vere fokus på grunnopplæring innan tryggleik og beredskap. I tillegg skulle alle tilsette i domstolane få tilbod om tiltaket «forebyggende sikkerhet». Alle medarbeidarar må lærast opp til å auke tryggleiken i eigen domstol ved hjelp av nokre enkle, men effektive grep. På grunn av koronapandemien måtte tiltaket utsetjast til det blir mogleg å ha fysiske samlingar med minimalt smittevern.

Det er tenkt på tryggleik og beredskap ut over det å handtere smittevern relatert til pandemien.

85 prosent av domstolane melder om at dei har sluttført eigen tryggleiksdokumentasjon. Dei resterande 15 prosentane som ikkje har fullført dokumentasjonen, mangla i hovudsak enkeltelement som risikooversikt, tiltaksoversikt, kontinuitetsplan, eller ein fullstendig beredskapsplan. Berre éin domstol melder om at dei manglar alle dokumenta, mot to domstolar i 2019.

Kriseleing under koronapandemien

43 domstolar opplyser at dei har øvd på kriseleiing i samband med pandemien. Domstolane er ei samfunnskritisk verksemd som har måtta handtere pandemiberedskap og utøvd kriseleiing gjennom heile pandemiperioden. Dette har vore handtert på ein god måte med tilnærma normal drift og få tilfelle av smitte. Kriseleiing har vore ein del av kvardagen for alle i domstolane. Dette er ei viktig erfaring som vil ha stor positiv betyding for handtering av framtidige kriser.

Tryggleiksdagar og øvingar

Domstolane har i 2020 gjennomført mange lokale tryggleiksdagar og -øvingar.

56 prosent opplyser å ha øvd på noko innan tryggleik og beredskap. Av dei 44 prosentane som ikkje har hatt øvingar, er det fleire som planlegg øvingar i 2021.

  • 68 domstolar har gjennomført brannøvingar.
  • 11 domstolar har gjennomført førstehjelpskurs.
  • 15 domstolar har gjennomført tryggleiksdagar både med og utan øvingar.

70 domstolar opplyser at dei har ei indre sone som skil medarbeidarar frå publikum. 25 domstolar opplyser at dei manglar dette.

42 prosent av domstolane melder om at dei har ei form for kameraovervaking, mot 40 prosent i 2019. 90 prosent av dei som har kamera opplyser at utstyret er sett opp og handtert i samsvar med rutine for kameraovervaking. Dei resterande 10 prosentane manglar i hovudsak å setje opp meir merking. Kamera er ikkje ein del av grunnsikringa i domstolane i dag.

Avvik

96 prosent av domstolane svarer at dei registrerer avvik. I 2019 var det 92 prosent. I 2020 blei det meldt inn 28 alvorlege avvik til DA, mot 30 alvorlege avvik i 2019. Dette er avvik som i stor grad er meldt til politiet.

21 prosent av domstolane melder om at det har kome truslar mot domstolane, medarbeidarar eller aktørar i domstolane. Dette er ein nedgang frå 2019 då talet var 35 prosent. Truslane fordeler seg stort sett mellom dommarar og saksbehandlarar, men har også vore retta mot tryggleiksmedarbeidarar, vitne, sakkunnige og aktorar.
Ut frå årsrapportane frå domstolane har det ikkje vore truslar mot jordskifteingeniørar eller representantar for vitnestøtte.

Grunnopplæring

Grunnopplæring innan tryggleik og beredskap for nye leiarar, valde tryggleiksleiarar og verneombod vil bli arrangert digitalt i 2021 gjennom «Introduksjonsprogrammet for nye ledere - systemkompetanse».

Opplæringa vil handle om informasjonstryggleik, personvern og risikovurdering fordi vi ønskjer å heve kunnskapane på desse viktige områda. Det er gjennom opplæring og øving vi kan forbetre eigne ferdigheiter og samtidig byggje ein god tryggleikskultur som gagnar medarbeidarane og det rettssøkjande publikum.

Informasjonstryggleik

Som tidlegare år har DA registrert fleire hendingar knytt til forsøk på «direktørsvindel», der svindlarar gir seg ut for å vere nokon frå leiinga. Det er også registrert forsøk på phishing ovanfor medarbeidarar i løpet av 2020.

Fortsatt reknar ein med at mørketala rundt reelle hendingar er store, men det er sett i verk tiltak for å adressere denne problematikken.

Med utgangspunkt i satsingsforslaget Digitale domstolar II er det løyvd betydelege økonomiske ressursar for å kunne gjennomføre ulike aktivitetar som ledd i oppfølginga av IKT-tryggleiksrevisjonen frå 2018. Det inneber at det i løpet av 2021 og 2022 vil bli lagt ned ein betydeleg innsats for å utbetre og etablere tiltak innanfor både informasjonstryggleik og personvern.

I dette arbeidet nyttar ein ulike internasjonale standardar og rammeverk, og føringar og rettleiingar frå andre statlege verksemder. Leiargruppa til direktøren og styret følgjer progresjonen i arbeidet tett.

I 2020 blei det, etter bestilling frå styret, gjennomført ein heilskapleg risikoanalyse innanfor informasjonstryggleik og personvern. Intensjonen er å innføre dette som eit verktøy for at ulike interessentar skal få innsikt i og forståing for arbeidet som blir utført innan informasjonstryggleik- og personvernområdet.

Arbeidet med å utvikle og setje i verk ulike tryggleikstiltak går føre seg i ein kontinuerleg prosess med bakgrunn i risikovurderingar, som blir avpassa til det som til ei kvar tid blir definert som akseptabel risiko. Innsatsen blir samanfatta med anna tryggleiksarbeid i domstolane og DA.

Arbeidet med informasjonstryggleik tar utgangspunkt i strategien til verksemda. Målet er å støtte og sikre verksemda i domstolane som ledd i å levere på samfunnsoppdraget.

Arbeidet med informasjonstryggleik og personvern vil bli styrka framover gjennom handlingsplan for 2021 og 2022 som blei vedtatt i styremøte 14.12.2020.

Bevisstgjøring - Nasjonal sikkerhetsmåned i 2020

Domstolane og DA deltok også i 2020 på kampanjen nasjonal tryggingsmånad. Tematikken for årets kampanje var «bevisstgjøring».

Resultatet etter at kampanjen var gjennomført viser ein betydeleg nedgang i gjennomføring blant dei tilsette. Det er tilsvarande nivået for 2018. Det vil bli sett i gang tiltak for å auka motivasjonen og kompetansen innan informasjonssikkerheit hos medarbeidarane. Dette er nødvendig for at vi skal kunna levera på samfunnsoppdraget vårt i ei stadig meir digitaliserte verda

Personvern

I 2020 har DA og domstolane arbeidd vidare med implementeringa av regelverket for personvern. Personvern skal vere ein integrert del av verksemda i domstolane og behandlinga vår av personopplysingar. Hovudprioriteringa i 2020 har vore etablering av styrande dokumentasjon i internkontrollen og handtering av avvik.

Det er fastsett ein konkret handlingsplan for tiltak innanfor personvern. Målet er at internkontroll for personvern skal vere innført i alle delar av verksemda i løpet av to år (2021 og 2022). Det er også gjennomført endringar for å styrke ressurssituasjonen på personvernområdet, mellom anna sørgje for betre framdrift i arbeidet med internkontroll for å sikre at regelverket blir følgt.

Det er oppretta eit fagteam for personvern. Dette er gjort for å sikre betre framdrift i utviklingstiltak innanfor personvern, og å byggje kompetanse på fagområdet. Fagteamet skal arbeide med å fylle dei krava som blir stilte til DA og domstolane for å sikre at regelverket for personvern blir følgt. Målet er at fagområdet personvern skal vere ein integrert del av verksemda til DA og domstolane.

Internkontroll og risikovurderingar

I 2020 er det arbeidd med ei metodisk tilnærming til risikostyring for driftssida i Domstoladministrasjonen (DA). Verktøyet for risikovurdering som blir nytta, er utvikla av KPMG og distribuert via Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Det er starta ein dialog med KPMG for om mogleg å få eit meir skreddarsydd verktøy til DA og domstolane.

Fokuset for risikostyring i verksemda har vore på risiko og sårbarheit sett ut frå retningslinene som DA har fått gjennom «oppdrag- og tildelingsbrev» frå regjeringa. Kvar avdeling i DA har fått tildelt den eller dei retningslinene som ligg til ansvarsområda til avdelinga. For nokre retningsliner har fleire avdelingar eit ansvar.

Det har vore arbeidd etter følgjande struktur:

Illustrasjon struktur

Retningslinene for 2020 har vore:

  • Leggje til rette for brukarorientering og utvikling i domstolane som gir reell tilgang til domstolane og rette avgjerder til rett tid
  • Sørge for effektiv ressursutnytting gjennom felles praksis og større satsing på aktiv saksstyring og utnytting av dei moglegheitene til effektiv saksavvikling som allereie ligg i lovverket.
  • Leggje til rett for systematisk kvalitetsutvikling
  • Leggje til rette for at domstolane oppfyller dei måla Stortinget har sett for gjennomsnittleg saksbehandlingstid  
  • Sørge for sikre og stabile IKT-løysingar i ein digital rettsprosess 
  • Sikre systematisk rekruttering og kompetanseutvikling for leiarar og medarbeidarar i domstolane og Domstoladministrasjonen.
  • Sikre at oppgåvene til domstolane blir løyste innanfor forsvarlege og trygge rammer
  • Sikre eit godt avgjerdsgrunnlag for regjeringa og Stortinget

Kvar avdeling i DA har levert ei tertialvis risikovurdering samtidig med den økonomiske rapporteringa. Leiargruppa i DA har hatt ansvaret for vurdering og prioritering av tiltak. Desse har vore handterte fortløpande i høve til kost/nytte. Styret i DA blir informert dersom risikosituasjonar er slik at dei bør rapporterast.

I 2020 har ikkje domstolane vore direkte involverte i arbeidet med risikostyring av verksemda. Men med bakgrunn i koronasituasjonen, har det vore ei tett oppfølging av saksavvikling og koronarelaterte tiltak for å kunne oppretthalde drifta så normal som mogleg.

For 2021 vil det bli avklara nærare korleis DA skal kunne leggje til rette for at domstolane skal bli involverte i arbeidet med risikostyring av verksemda.

Innkjøp og anskaffingar

Domstoladministrasjonen har i 2020 gjennomførd større innkjøp på følgjande område:

- digitalisert arbeidsflyt i domstolane 
- LOVISA-systemportefølje
- informasjonsportalar
- leasing av tenestebilar for ingeniørar i jordskifterettane
- konsulenttenester

I tillegg er det gjennomført innkjøp av fleire reinhalds- og tryggingstenester i tinghus, bøker til domstolane og eit titals mindre avtaler på varer og tenester.
Det er også jobba med oppfølging av løpande avtaleforhold og førebuing av innkjøp som ligg 1-3 år fram i tid.

I 2020 har Noregs domstolar nytta seg av fellesavtalar inngått av Statens innkjøpssenter for reisebyråtenester, forbruksmateriell, Pc-skjermar, Pc-klientar, mobilabonnement, mobiltelefonar og nettbrett.

Vi deltar i eit samarbeid med politiet på multifunksjonsmaskiner, med Oslo kommune for tenester på revisjon av kontroll av lønns- og arbeidsvilkår og med NTNU på flyreiser. Det blir at forventa fellesavtalar og samarbeid på område som nemnt over både gir betre avtalevilkår og reduserer intern ressursbruk på innkjøps- og innkjøpsområdet.

Rettsbygningar

Drammen tinghus

Statsbygg leverte hausten 2017 eit notat om konseptval for Drammen tinghus. Dette blei følgt opp med ein rapport om oppstart av forprosjekt (OFP) i 2018. Statsbygg fekk i 2019 i oppdrag å gjennomføre eit forenkla forprosjekt som skal gi grunnlag for styrings- og kostnadsramme for nytt tinghus. Dette arbeidet er sett i gang, og det tas sikte på å underteikne leigekontrakt våren 2021. Det blir lagt til grunn to års byggetid med venta innflytting sommaren 2023.

Vestfold tinghus

I 2019 leverte Metier OEC ei utgreiing om konseptval for framtidig tinghusløysing i Vestfold. Styret i DA vedtok etablering av nytt tinghus i Tønsberg. Det vil bli sett i gang eit forprosjekt etter nærare avklaring frå Justis- og beredskapsdepartementet om privat eller statleg leige av dei nye lokala.

Oslo tinghus

Det er starta ombygging av kontorareal i tre etasjar i Oslo tinghus, mellom anna for å leggje til rette for fleire opne løysingar for saksbehandlarar i Oslo tingrett. Dette arbeidet blir ferdigstilt våren 2021.

Ny lov om etterretningstenesta gjer det nødvendig å etablere lokale i Oslo tinghus for å kunne handtere informasjon som er gradert på nivået «strengt hemmelig». I statsbudsjettet for 2021 blei det løyvd 7 millionar kroner til dette. Prosjektering av lokala er sett i gang. Arbeidet er venta fullført i løpet av 2021.

Molde tinghus

Det er planlagt nye oppgraderte lokale for domstolane i Molde. Romsdal tingrett og Romsdal jordskifterett blir samlokaliserte. Prosjektet inkluderer også ein rettssal for Frostating lagmannsrett. Denne totalrenoveringa er venta starta opp i løpet av våren 2021, og den skal etter planen vere ferdig tidleg i 2022.

Søre Sunnmøre tingrett

Det er inngått ny husleigekontrakt med Statsbygg for ei vidareføring av eksisterande lokale. Det vil i løpet av kort tid bli gjort enkelte bygningsmessige tilpassingar. Det vil også bli gjennomført ekstra vedlikehald av lokala. Dette blir finansiert av Statsbygg.

Trondheim tinghus

I Trondheim tinghus er Statsbygg i gang med å etablere ein stor sal med mogelegheit for styrka tryggleik. I tillegg blir det etablert venteceller i kjellaren, med ein eigen inngang for politiet. Prosjektet skal vere fullført i midten av 2021.

Harstad tinghus

Det har vore planlagt nye lokale i Harstad. I 2021 vil eksisterande lokale for tingretten og jordskifteretten bli bygde om for å få ei betre samlokalisering av domstolane. Det er venta at ombygginga blir fullført hausten 2021.

Bodø tinghus

Det blei lyst ut konkurranse om nye lokale i Bodø i 2020. I løpet av hausten har det vore forhandla med tre aktuelle tilbydarar. Prosjektet skal leggje til rette for samlokalisering av Salten tingrett og Salten jordskifterett. I tillegg skal det etablerast ein rettssal for Hålogaland lagmannsrett. DA er i sluttforhandlingar med éin tilbydar. Ein reknar med å inngå kontrakt om nye lokale i januar 2021. Domstolane skal flytte inn i nye lokale seinast 1. mai 2022.

Bergen tinghus

I statsbudsjettet for 2021 er det løyvd 11 millionar kroner til forprosjektering av nytt tinghus i Bergen. Det er Statsbygg som har fått tildelt desse midla (budsjettkap. 2445) over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Prosjektet inneber også at det blir etablert tilleggslokale (arbeidsplassar) utanfor tinghuset. Det er venta oppstart av forprosjekt for rehabilitering av Bergen tinghus tidleg i 2021.

Hallingdal tinghus

På Nesbyen er det oppretta nye lokale for dei samlokaliserte domstolane Hallingdal tingrett og Øvre Buskerud jordskifterett.

Sogn og Fjordane tinghus

I Førde er Sogn og Fjordane tingrett og Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett samlokaliserte i rehabiliterte lokale.

Mangfald, lærlingar, likestilling og diskriminering

I samsvar med Likestillings- og diskrimineringslova §26a har statlege arbeidsgivarar frå 2020 fått utvida plikt til å gjere greie for den faktiske tilstanden når det gjeld kjønnslikestilling i verksemda, og kva verksemda gjer for å oppfylle aktivitetsplikta.

Å behandle alle menneske som likeverdige er ein grunnleggjande del av domstolane sitt idé- og verdigrunnlag. Dette gjeld uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion/livssyn, funksjonsnedsetting, seksuell orientering eller kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk.

Både DA og domstolane arbeider for å ha ein likestillingspolitikk som sikrar balanse i rekruttering av kvinner og menn, like mogelegheiter for karriereplanlegging, unngå kjønnsrelaterte lønnsforskjellar og nødvendig fleksibilitet i arbeidslivet. God fleksibilitet vil til dømes gjere det enklare både for kvinner og menn å kombinere omsorgsansvar og karriere.

Domstolane rapporterer at dei er bevisste rundt regelverk og haldningar for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det er mellom anna sett i verk konkrete tiltak for å legge til rette for medarbeidarar og meddommarar med svekka syn og/eller høyrsle.
Det er også eit generelt fokus på betre universell utforming for medarbeidarar og meddommarar med behov for rullestol. Nokre domstolar rapporterer også om tiltak i samarbeid med NAV for å bidra til at menneske, som elles har vanskar med å komme inn på arbeidsmarknaden, får arbeidspraksis. Også Domstoladministrasjonen har gode erfaringar med dette.

Talet på medarbeidarar i domstolane med innvandrarbakgrunn er stort sett størst i folkerike strøk og i dei store byane.

Overvekt av kvinner

Det er framleis stor overvekt av kvinner i saksbehandlarstillingane i domstolane, og overvekt av menn mellom jordskifteingeniørane og i dømmande stillingar. Mellom rådgivarar og administrative leiarar er det overvekt av kvinner. Det er relativt lita utskifting i administrative stillingar i domstolane. Dette tilseier at ei endring i kjønnsfordelinga vil måtte ta tid, uavhengig av kva for tiltak som blir sette inn.

Retningsliner og rutinar

DA og domstolane har mange retningsliner og rutinar som alle samla sett skal bidra til å fremme likestilling, hindre diskriminering og førebyggje trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vald.

Desse tema er behandla i verksemdene si tilpassingsavtale til Hovudavtalen i staten, i ulike personalpolitiske dokument og rutinar, og i eigne dokument som «Retningslinjer for håndtering av personkonflikter, trakassering, utilbørlig atferd mv.» revidert årsskiftet 2019/2020, «Veileder – vold og trusler mot medarbeidere i domstolene og Domstoladministrasjonen» og i rekrutteringsguiden til domstolane.

Rapporteringsplikta er delt inn i område som det skal gjerast greie for kvart år, og område som det skal gjerast greie for annakvart år. Områda det skal gjerast greie for annakvart år, kartlegging av lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltid, vil bli rapportert i årsmeldinga for 2021. Nedanfor følgjer rapport for dei områda det skal gjerast greie for kvart år.

Kjønnsbalanse i verksemda (del kvinner og menn totalt per stillingsgruppe)

Del kvinner og menn som er tilsette i deltidsstillingar (antall eller prosent)
Del menn og kvinner som er mellombels tilsette (antall eller prosent)

Kjønnsbalanse i verksemda

Note: Rapporteringa er basert på tal pr. 31.12.2020. Både mellombels tilsette og vikarar er definerte som mellombelse. Mellombelse inkluderer også dommarfullmektigar. Fordelinga endrar seg ikkje dersom desse tas ut.

Følgjande inngår ikkje i rapporteringa: Personar på ulike arbeidsmarknadstiltak utan løn, pensjonistar og timelønte.

Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon for kvinner og menn

Note: Foreldrepermisjonar kryssar ofte over kalenderår. Det kan derfor vere forskjellar i rapporteringa knytt til permisjonar som starta i 2019, og som heldt fram i 2020.

Lærlingar

Det har blitt arbeidd aktivt for å opprette lærlingplassar og å følgje opp arbeidet med lærlingar, både i domstolane og i DA. Det var i 2020 totalt tilsett 14 lærlingar fordelt på IKT Servicefaget og Kontor- og administrasjonsfaget i domstolane. 11 domstolar rapporterer i tillegg at dei planlegg å ta inn lærling i løpet av 2021. Det er gjennomgåande veldig god tilbakemelding på lærlingordninga. Domstoladministrasjonen har i 2020 meldt verksemda inn i opplæringskontoret OK Stat.

Inkluderingsdugnaden

Domstoladministrasjonen skal i samsvar med tildelingsbrevet punkt 6.1 gjere greie for korleis rekrutteringsarbeidet har vore innretta for å nå regjeringa sitt mål om at fem prosent av alle nye tilsette i staten skal vere personer med nedsett funksjonsevne eller hol i CV-en.

I dialogen med domstolane, og gjennom ulike kompetansetiltak om leiing, arbeidsmiljø og rekruttering, blir mangfald og inkludering løfta fram som eit viktig tema.
Ved rekruttering blir det synleggjort i kunngjeringstekstane eit ønske om mangfald, mellom anna gjennom auka del tilsette med innvandrarbakgrunn, med nedsett funksjonsevne og med hol i CV-en. Søkarar blir oppmoda om å krysse av i jobbsøkarportalen dersom dei er i desse målgruppene, og desse søkarane blir vurderte særskilt.

Domstolane har rapportert om til saman 129 tilsettingar i 2020. Tre av desse er frå målgruppene. Dette utgjer 2,33 %. I Domstoladministrasjonen var tre av 43 nye tilsette i 2020 frå målgruppene. Dette utgjer 6,98 %.

For domstolane og DA samla utgjer delen nye tilsette frå målgruppene for dugnaden 3,49 %.

Dersom vi også inkluderer nye tilsette med innvandrarbakgrunn, er den totale andelen 8,72 %. Søkarar med innvandrarbakgrunn er formelt sett ikkje ei av målgruppene for inkluderingsdugnaden. Men staten har i eit mangfaldsperspektiv også eit klart uttrykt personalpolitisk mål om å auke delen nye tilsette med slik bakgrunn. Dette følgjer også av forskrift til statstilsettelova § 4 b.

Handlingsplan og oppfølgning

Det er i 2020 utarbeidd ein handlingsplan for oppfølging av inkluderingsdugnaden i DA og domstolane i 2021. Både samarbeidsråda, Hovudarbeidsmiljøutvalet og Fagteam leiing vil bli involverte i arbeidet. Det er også etablert ei intern arbeidsgruppe med representantar frå domstolane.

Ein vil mellom anna vurdere om verksemda skal knyte seg til Traineeprogrammet i staten for personar med høgare utdanning og nedsett funksjonsevne eller hol i CV-en. Det vil også bli vurdert korleis inkluderingsdugnaden kan innarbeidast i introduksjonsprogrammet for nye leiarar, i tillegg til at alle leiarar vil bli oppmoda om å gjennomføre DFØ sitt nye e-læringskurs i mangfaldsrekruttering.

Nokre domstolar rapporterer også om tiltak i samarbeid med NAV, for å bidra til at menneske som har vanskar med å komme seg inn på arbeidsmarknaden får arbeidspraksis, og dermed større mogelegheiter til å oppnå fast tilsetting. Også Domstoladministrasjonen har gode erfaringar med dette.

Til toppen