Domstoladministrasjonen

Domstoladministrasjonen.jpg

Norge har 101 domstoler med 1900 ansatte. Domstolene er samfunnets viktigste konfliktløser og er avhengig av tillit. Domstoladministrasjonen (DA) har ansvaret for den sentrale administrasjonen av disse og skal bidra til at domstolene er i best mulig stand til å møte utfordringene de stilles overfor.

Åpningstider

Hverdager fra 15. september til 14. mai: 08.00.-15.45.

Hverdager fra 15. mai til 14. september: 08.00.-15.00.

Om Domstoladministrasjonen

Domstoladministrasjonen (DA) er den administrative overbygningen for de alminnelige domstolene og jordskifterettene. DAs ansvar omfatter blant annet økonomi, organisasjonsutvikling, kompetansetiltak, kommunikasjonsarbeid og  IKT-systemer.

I rollen som sentraladministrasjon skal DA medvirke til at domstolene blir best mulig i stand til å løse oppgavene sine. Det betyr blant annet å legge til rette for en forsvarlig og effektiv gjennomføring av rettssaker. DA har både en styrings- og støttefunksjon, en rettspolitisk  rolle og en utviklingsrolle overfor domstolene.

DA har også en overordnet arbeidsgiverfunksjon disse.

Vi er ca. 90 ansatte og holder til i Trondheim sentrum.    

Ingen rolle i rettssaker

Domstolene er helt uavhengige i sin dømmende virksomhet. Domstoladministrasjonen har derfor ingen myndighet i enkeltsaker. Vi kan ikke kommentere eller gi råd i saker som behandles, kan komme til å bli behandlet av eller har vært behandlet av domstolene. Vi kan heller ikke gi uttalelser om hvordan lovbestemmelser skal forstås.

Hvorfor en egen Domstoladministrasjon?

Kjernen i en rettsstat er at domstolene ikke skal stå under noen politisk styring eller kontroll i sin funksjon. Dette er en del av Norges statsforfatning, presisert i Grunnlovens § 95. Uavhengighetskravet knytter seg til domstolenes dømmende  virksomhet. I 2002 ble administrasjonen av domstolene skilt ut fra Justisdepartementet og lagt til det nyopprettede Domstoladministrasjonen. Dette ble gjort for å sikre at den dømmende virksomheten skjer i nødvendig avstand til den utøvende makt.

Habilitetsspørsmålet i stadig flere sivile saker hvor staten er part, var en av grunnene til at man i 2002 mente at uavhengigheten burde bli mer synlig utad. Det ble også pekt på at en omfattende og detaljert styring av domstolene burde ligge utenfor departementet. I tillegg var en uavhengig administrasjon i tråd med utviklingen internasjonalt.