Leders beretning

Styreleder Bård Tønder og direktør Sven Marius Urke

Av Bård Tønder (styreleder) og Sven Marius Urke (direktør).

Domstolene i Norge har også i 2018 vært velfungerende og uavhengige med høy tillit i samfunnet. Domstolene fremmer rettssikkerheten og verner om rettssamfunnet. I 2018 fikk Norges domstoler et tydelig og felles strategisk målbilde gjennom «Domstolene 2025».

Domstolene og Domstoladministrasjonen (DA) skal jobbe mot fire mål;

  • En bruker- og utviklingsorientert konfliktløser
  • Digitalt rettsliv
  • Samsvar mellom ressurser og oppgaver
  • Styrket uavhengighet

Det viktigste satsingsområdet i 2018 har vært en modernisering av domstolene gjennom utvidet bruk av digitale arbeidsmåter og digital kommunikasjon.

For en bedre og mer effektiv oppfyllelse av de strategiske målene har DA gjennomført en omorganisering i 2018, som blant annet innebærer en endring fra sju til fem avdelinger. Blant disse er opprettelsen av en ny avdeling for Innovasjon og domstolutvikling.

Samfunnsendringer med økt digitalisering, redusert bemanning og økt kompleksitet i saker stiller store krav til domstolens ledere. Derfor gjennomføres det konkrete kompetansetiltak i domstolene rettet mot endringsledelse og virksomhetsutvikling.

En bruker- og utviklingsorientert konfliktløser

Et best mulig faktagrunnlag er viktig for å forbedre og utvikle nye løsninger til brukere og medarbeidere i domstolsektoren. Derfor ble det gjennomført flere brukerundersøkelser i 2018, blant annet en nasjonal vitneundersøkelse, en brukerundersøkelse blant statsadvokater, brukerundersøkelser blant landets meddommere, og en internasjonal lekdommerundersøkelse. Dette understreker intensjonen om å være tett på brukerne i utviklingen av domstolene fremover.

For at parter og aktører skal oppleve en mer standardisert, åpen og forutsigbar prosess ved de ulike domstolene øker bruken av felles løsninger. Et eksempel er utvikling av en nasjonal veileder for behandling av foreldretvister.

I 2018 vedtok styret i Domstoladministrasjonen at alle lagmannsretter over tid skal tilføres juridiske utredere som skal støtte dommerne i deres arbeid. En tilsvarende ordning er allerede på plass i Høyesterett. Så langt er det Gulating og Borgarting lagmannsretter som har innført denne ordningen. Videre utrulling vil bli gjennomført etter hvert som økonomien tillater det.

Digitalt rettsliv

En ny teknisk plattform for elektronisk samhandling mellom politi og påtalemyndighet, domstolene og kriminalomsorgen ble utviklet og tatt i bruk i 2018.

I 2018 tok Høyesterett i bruk saksbehandlingssystemet Lovisa og dermed har alle de alminnelige domstolene et felles utgangspunkt for digitaliseringsarbeidet fremover. I 2018 ble det videre lagt til rette for digitale hovedforhandlinger og fengslinger i alle de alminnelige domstolene.

Alle de alminnelige domstolene tok i bruk Aktørportalen i løpet av 2018 og digital kommunikasjon mellom disse domstolene og advokatene er nå obligatorisk i sivile saker. Prosjektet Digitale domstoler skal sikre at landets største tingretter, lagmannsrettene og Høyesterett har en digitalisert rettsprosess i 2022. Alle dommerne i prosjektet fikk nye pc-er i 2018 og det ble gjennomført kompetansetiltak for dommere og saksbehandlere i nye digitale arbeidsmåter. 

Prosjektet Opptak i retten i Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett er i rute, og det ble gjennomført opptak av lyd og bilde i tingretten som er avspilt i ankesaker for lagmannsretten i 2018.

Samsvar mellom ressurser og oppgaver

Regnskap og økonomifunksjonen i domstolene ble besluttet samlet i 2018. Dette er et viktig effektiviserings- og ressursbesparingstiltak.

Et viktig utviklingsområde i Domstolene 2025 er å legge til rette for bruk av felles praksis og løsninger. En arbeidsgruppe nedsatt av Dommerforeningen i samarbeid med Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen har i 2018 utarbeidet forslag til felles retningslinjer for behandlingen av sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene. Siktemålet med arbeidsgruppens forslag er å legge til rette for at dommerne og advokatene kan utnytte verktøyene i Tvisteloven på en bedre måte. I tillegg har det vært et formål med arbeidet å bidra til en mer enhetlig og forutsigbar praksis ved norske tingretter og lagmannsretter.

Det har vært utstrakt dialog med domstoler om felles ledelse, sammenslåing og samlokalisering. Vestfold tingrett (en sammenslåing av fire tingretter i Vestfold) ble en realitet 1. januar 2019.

I 2018 er det vedtatt felles ledelse i seks tingretter; Fredrikstad tingrett og Halden tingrett, Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett, og Nord-Østerdal tingrett og Sør-Østerdal tingrett. En toårig prøveordning med felles ledelse for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag jordskifteretter startet opp 1. november 2018.

En mulig sammenslåing av tingretter i Østfold har hatt særlig fokus i 2018.

Domstolenes uavhengighet

I flere europeiske land er domstolenes uavhengighet nå truet. Slik er det ikke hos oss. Norske dommere opptrer uavhengig og tilliten til domstolene øker fra år til år. I 2018 hadde domstolene høyere tillit i befolkningen enn andre offentlige institusjoner og slik har det vært i flere år. Dette er helt avgjørende for vårt demokrati og vår rettsstat.

Sikre IKT-løsninger er viktig for domstolenes omdømme og tillit. I 2018 ble det gjennomført en ekstern IKT-sikkerhetsrevisjon, og viktige tiltak som følger av denne vil iverksettes fremover.

DA var i 2018 involvert i utviklingen av domstolene på Vest-Balkan med særlig fokus på å styrke domstolenes uavhengighet og effektivitet der. Balkanprosjektene er finansiert av Utenriksdepartementet. Både medarbeidere i domstolene og DA har vært involvert i prosjektene.

Til toppen av siden