Dødsfall / arv

Dødsfall og arv

Det er mange ting som skal ordnes når en av våre nærmeste dør, og mye kan også virke vanskelig. Tingretten vil alltid kunne gi deg rettledning om hvordan du skal gå fram. På disse sidene kan du få svar på blant annet disse spørsmålene:

Hvordan melder jeg et dødsfall?
Hvem er arvinger?
Er jeg arving etter arveloven?
Offentlig eller privat skifte?
Hvorfor trenger jeg skifteattest?
Har jeg rett på minstearv som gjenlevende ektefelle?
Hvem har rett til å sitte i uskifte

Relevante skjema vedrørende arv og skifte finner du på statlig blankettarkiv under Justis- og politidepartementet

Hvordan melder jeg et dødsfall?
Når noen dør, bør den som er nærmeste pårørende straks ta kontakt med et begravelsesbyrå. I tillegg til selve gravferden er det mange praktiske ting som skal ordnes. Blant annet skal dødsfallet meldes til lensmannen i lensmannsdistriktet og ellers til tingretten i det distriktet der avdøde bodde.

Som regel vil begravelsesbyrået etter avtale ordne med dette. Som nær slektning eller ektefelle kan du også melde fra om dødsfallet selv direkte til tingretten. Tingretten kan gi deg videre veiledning, blant annet om hvordan du kan gjøre opp dødsboet etter avdøde.

Møte med tingretten
Når du møter i tingretten kan du blant annet bli spurt om avdødes familieforhold, eiendeler, gjeld og testamente. Du bør ta med deg avdødes testamente, eventuell ektepakt og dokumentasjon som viser avdødes gjeld og eiendeler.

Saksbehandler vil orientere arvingene om de alminnelige reglene og om rettigheter og plikter ved skifte av dødsbo, samt dele ut nødvendige skjemaer. I skiftesaker vil det fra tid til annen oppstå vanskelige juridiske problemstillinger, og i slike tilfeller vil saksbehandleren normalt henvise arvingene til å søke juridisk bistand fra f.eks advokat. Saksbehandleren i tingretten har ikke adgang til å drive juridisk rådgivning om spørsmål som kan komme til tvistebehandling i tingretten.

Offentlig eller privat skifte
Arvingene må ta stilling til hvordan boet skal skiftes, det vil si hvem som skal fordele arven etter avdøde mellom arvingene. Det er flere former for skifte, men reglene for skifte er i det alt vesentlige de samme uansett måten skiftet gjennomføres på.

Det vanligste er privat skifte, det vil si at arvingene blir enige seg imellom om hvordan eiendeler og formue skal fordeles. Derfor er det viktig å fastslå hvem som er avdødes faktiske arvinger. Dersom arvingene bestemmer seg for å gjennomføre et privat skifte, utsteder skifteretten en skifteattest. Denne attesten vil gi arvingene råderett over avdødes eiendeler.

Dersom arvingene ikke ønsker å påta seg ansvaret med å fordele avdødes formue og eiendeler, kan tingretten i noen tilfeller beslutte å gjennomføre et offentlig skifte.

Tingretten vil da oppnevne en bostyrer, og kontakten med arvingene vil som regel bli opprettholdt gjennom skiftesamlinger. I disse samlingene vil de fleste beslutninger i forbindelse med bobehandlingen bli tatt. Når alle spørsmål er avklart, vil tingretten avslutte det offentlige skiftet med en utlodning (fordeling). Det vil bli innhentet oversikt over avdødes formue og eiendeler. Nedre Telemark tingrett vil imidlertid sjelden åpne offentlig skifte før det er avholdt et forberedende rettsmøte. Et slikt rettsmøte koster 2R å gjennomføre, og gebyret må innbetales på forskudd av begjærende part, jf rettsgebyrloven § 16 nr. 3. Svært ofte klarer arvingene å komme til enighet om tvistepunktene, eller man klarer å avklare noe, og i alle fall klargjøre hva man videre er uenig om. Rettslige tvister avgjør eventuelt retten etter at det er åpnet offentlig skifte i boet.

Den som krever offentlig skifte må stille sikkerhet for omkostningene før offentlig skifte blir åpnet. Det er retten som fastsetter sikkerhetens størrelse, og Nedre Telemark tingrett krever

kr. 40.000,- innbetalt som sikkerhetsstillelse før offentlig skifte kan åpnes. (skifteloven § 86 første ledd). Dersom avdøde hadde frie aktiva (bankinnskudd) tilsvarende dette beløp, kan sikkerhetsstillelse unnlates.

Hvem er arvinger?
Du er arving hvis du er tilgodesett i avdødes testamente, eller hvis arveloven bestemmer det. Har ikke avdøde skrevet testamente, følger det altså av arveloven hvem som er arvinger. Arveloven har også bestemmelser om livsarvingers (barn og barnebarns) krav på arv.

Etter arveloven er for eksempel ikke samboere arvinger, uansett hvor lenge de har bodd sammen. Derimot er registrerte partnere likestilt med ektefeller.

 

For ytterligere informasjon, kontakt Nedre Telemark tingrett på telefon 35692000.