Konkurs

Konkurs

Hva er konkurs?
Konkurs innebærer at du mister rådigheten over dine eiendeler, til fordel for kreditorene (dem du skylder penger). Rådigheten overføres til et kreditorfellesskap, betegnet som konkursboet.
Konkursboet vil foreta salg av eiendeler som kan selges med overskudd. Hvis konkursboet har midler igjen etter at omkostningene ved bobehandlingen er dekket, vil disse bli fordelt blant kreditorene. Dette gjøres gjennom såkalt utlodning. Normalt vil skifteretten oppnevne en advokat som bostyrer. Bostyreren har ansvaret for den praktiske behandlingen av konkursboet.


Det er tingretten som bestemmer om noen skal erklæres konkurs. Både personer og firmaer som har varige betalingsproblemer, og hvor verdien av eiendelene ikke er tilstrekkelig til å dekke gjelden, kan erklæres konkurs. Dette formuleres gjerne slik at en må være insolvent for å bli slått konkurs.

Hvem kan begjære noen konkurs?
Kreditor, dvs. den som har penger til gode hos noen, kan levere inn en konkursbegjæring til tingretten. Denne kreditoren kalles rekvirenten. Det er en forutsetning at den manglende betalingen skyldes pengemangel og ikke manglende betalingsvilje, for eksempel på grunn av misnøye med et utført arbeid. Hvis det siste er tilfellet, må kreditoren i stedet gå til vanlig sivil sak ved å bringe saken inn for forliksrådet eller domstolen. En person eller et firma som er insolvent, kan også begjære seg selv konkurs

(inngi oppbud).

Hvem betaler for konkursbehandlingen?
Rekvirenten må stille sikkerhet for at omkostningene ved konkursbehandlingen blir dekket. Sikkerheten tilsvarer det maksimale beløp han kan bli ansvarlig for etter konkursloven. Omkostningene til bobehandlingen dekkes alltid først av konkursboets aktiva. Hvis det ikke finnes aktiva, eller de ikke er tilstrekkelige til å dekke bobehandlingen, må rekvirenten betale omkostningene. Dette ansvaret er (etter forskrift til konkursloven) begrenset til et beløp svarende til 50 ganger rettsgebyret.

Er det unntak for lønnsgarantisaker?
Arbeidstaker som begjærer arbeidsgiver konkurs pga. manglende utbetaling av lønn eller feriepenger, er unntatt fra kravet om sikkerhetstillelse. I disse sakene betaler det offentlige omkostningene som ikke dekkes av boets aktiva. Men det må

vurderes om lønnskravet dekkes av den statlige lønnsgarantiordningen. For at det skal dekkes av denne ordningen, må ikke kravet være for gammelt. Lønnstakere må heller ikke ha eierandel eller lederposisjon i det selskapet som begjæres konkurs.
Hvis et selskap eller en person begjærer seg selv konkurs, kreves det ikke forskudd for omkostninger ved konkursbehandlingen.

Hvor leveres begjæringen?
Konkursbegjæringen skal være skriftlig. Hvis skyldneren (den som skylder pengene) er en privatperson, skal begjæringen leveres til tingretten der skyldneren bor. Hvis skyldneren er et firma, skal begjæringen leveres til tingretten der virksomheten drives. Du bør ha kyndig veiledning for å utforme konkursbegjæringen. For eksempel kan skifteretten eller en advokat kontaktes på forhånd.

Hva skjer når tingretten har mottatt begjæringen?
Når tingretten har mottatt en konkursbegjæring, innkalles skyldneren vanligvis til et møte. Også rekvirenten vil bli innkalt. Tingretten tar så stilling til om vilkårene for å åpne konkurs er oppfylt. Det kan alternativt åpnes konkurs uten at skyldneren er til stede. Hvis skyldneren erklæres konkurs, oppnevner tingretten normalt en advokat som bostyrer. Bostyreren vil gi nærmere veiledning om hva det innebærer å gå konkurs, herunder hvilken oppfølgingsplikt man har ovenfor konkursboet. Skyldneren har møteplikt etter innkalling fra bostyreren og i alle skiftesamlinger.
Tingretten vil ta stilling til om det skal oppneves et kreditorutvalg og/eller en borevisor til å gjennomgå skyldnerens regnskaper. Dette gjøres som regel i første skiftesamling. Kreditorer som har interesse av å sitte i kreditorutvalget, bør snarest mulig kontakte bostyreren.

Hvor finner jeg reglene?
De viktigste reglene om konkurs finnes i konkursloven av 8. juni 1984 nr. 58.

Se også www.domstol.no

 

 

Til toppen