Sivile saker

 

De fleste sivile saker starter i forliksrådet. Arbeidsrettssaker, barnefordelingssaker og saker hvor begge parter har vært bistått av advokat der tvistesummen er over 125.000 kroner er de viktigste eksemplene på saker som starter direkte i tingretten.

Her gis en kort oversikt over hva som skjer under saksforberedelsen og hvordan hovedforhandlingen gjennomføres. Hvis du ikke har advokat, se også siden om informasjon til selvprosederende parter og siden om hvordan man oppfører seg i retten.

I. Allmennprosess eller småkravsprosess

Saker med tvistebeløp opp til kr 125 000 skal behandles etter reglene for småkravsprosess, jf tvisteloven kap 10.

I småkravsprosessen skal det særlig vektlegges at kostnadene ikke skal overstige tvistens betydning, og det er begrensning på hvor mye partene kan kreve i sakskostnader.

Partene kan også avtale at krav med tvistebeløp over kr 125 000 behandles etter reglene om småkravsprosess.

Hvis du har behov for hjelp til å sette opp stevning, har tingretten plikt til å veilede deg, jf tvisteloven § 12-1.

II. Saksforberedelsen

Saksforberedelsen starter med stevning. Tvisteloven § 9-2 fastsetter kravene til stevningens innhold. Det er samme krav for saker etter allmennprosess og småkravsprosess.

  • Stevning, tilsvar og senere prosesskrift skal alltid sidenummereres (gjelder også de fremlagte dokumentbevis).
  • Stevning med bilag sendes retten i minst tre eksemplarer.
  • Nøyaktig navn og adresse på partene oppgis. Hvis saksøkte er et selskap eller en sammenslutning oppgis foretaksnummer og navn/adresse på styrets formann. Har saksøkte advokat, oppgis denne.
  • Stevningen skal inneholde en konsentrert framstilling av sakens faktum. Evt dokumentbevis framlegges i tilknytning til den del av framstillingen hvor de hører hjemme. Det samme gjelder opplysninger om vitner og befaring. Det krav som saksøker gjør gjeldende, angis presist. Det rettslige grunnlaget for kravet behandles kort. Kjente innsigelser fra saksøkte behandles kort.
  • I saker om pengekrav oppgis hovedstol, eksklusive renter og omkostninger. Kreves renter, oppgis rentefot, samt tidspunkt for renteberegning og rettsgrunnlaget for renter.
  • Hvis det kreves meddommere eller sakkyndig gis en kort begrunnelse. Hvis fagkyndige meddommere ønskes, oppgis fra hvilket fagutvalg, eventuelt fra hvilket fagmiljø meddommerne bør rekrutteres.
  • De fleste saker er egnet for rettsmegling. Det bør oppgis om saksøker ønsker rettsmegling.
  • Det bør opplyses om fraværsdom kreves, og saksomkostningene oppgis for det tilfelle at fraværsdom skal avsies.
  • Hvis du ikke har advokat må du betale inn rettens gebyr før stevningen blir registrert.

 

Straks stevningen er registrert sender retten ut stevningen til saksøkte med pålegg om tilsvar.

  • I tilsvaret behandles alle punkter i stevningen som partene er uenige om. Det redegjøres for de faktiske og rettslige grunnlag som saksøkte vil gjøre gjeldende. Spørsmål om meddommere eller sakkyndige kommenteres. Saksøkte besvarer evt forespørsel om bruk av rettsmegling. Ellers gjelder det som er sagt om stevningen så langt det passer.
  • I tilsvaret bør saksøkte oppgi om hun ønsker rettsmegling.
  • I tilsvaret bør det angis hvor lang tid som anses nødvendig å avsette til hovedforhandling.
  • Tingretten baserer seg på reglene om direktesending av prosesskrifter (herunder tilsvar). Partene skal sende minst to eksemplar av prosesskrifter til tingretten og minst to kopier til motparten(e), men minst fire eksemplarer til retten i saker med meddommere. Tingretten vil meddele partene dokumentnummer og evt fastsette en frist for å svare på prosesskriftet.

 

Når tilsvaret foreligger vil retten i saker etter allmennprosessen ta kontakt med partene/advokatene for avholdelse av planleggingsberammelse, jf tvisteloven § 9-4. I planleggingsmøte avklares det blant annet om partene ønsker rettsmegling, om det skal oppnevnes sakkyndige, om alle bevis er fremlagt, om det er behov for ytterligere saksforberedende rettsmøte og hovedforhandling berammes.

Alle sivile saker skal som hovedregel være ferdig behandlet innen 6 måneder. Stevning og tilsvar bør være så utfyllende at det ikke blir lagt frem nye bevis og vitneførsel av vesentlig betydning. I saker etter småkravsprosessen skal dom foreligge senest 3 måneder etter at stevning ble tatt ut.

Prosesskrifter

  • Alle skriftlige henvendelser til retten under saksforberedelsen skal skje gjennom prosesskrift.
  • Brev til retten bør unngås. Prosesskriftene skal være korte og konsise og uten omfattende argumentasjon, jf tvisteloven § 12-2.. Provokasjoner etterkommes i første prosesskrift eller avslås med begrunnelse.
  • Hvis utenrettslige erklæringer skal brukes, må det fremgå av prosesskriftet at vedkommende som har skrevet erklæringen har sagt seg villig til å stille som vitne, jf tvisteloven § 21-12.
  • Det opplyses hva som søkes bevist ved hvert dokument som framlegges, jf tvisteloven § 21-6. Dokumenter uten selvstendig bevisverdi framlegges ikke. En part som ønsker å gjøre bruk av overhead, video e.l. under hovedforhandlingen, bør i prosesskrift opplyse om dette.

Vitner

  • Advokaten oppgir hvilke vitner som skal møte for parten. Det skal kort opplyses hva hvert vitne skal forklare seg om, jf tvisteloven § 21-6.
  • Hvis bevisopptak anses nødvendig, oppgis i tillegg til vitnets navn og adresse, hvilken domstol bevisopptaket skal foretas ved. Det opplyses samtidig om advokaten vil møte eller om det vil bli avgitt spørsmålsskrift.
  • I forbindelse med innkalling til hovedforhandling blir advokatene pålagt å stevne sine vitner selv. Hvis vitnene antas ikke å ville møte frivillig, sørger advokaten for at vitnestevningen sendes til forkynning gjennom hovedstevnevitne eller lensmann. Det er ikke lenger nødvendig å sende vitnestevningene til tingretten for underskrift.
  • Advokatene bør samarbeide om et felles opplegg for når vitnene skal møte og sørge for at vitnene stevnes eller varsles iht. til dette opplegget. Saksøkers advokat skal alltid lage en tidsplan for hovedforhandlingen.
  • Den som begjærer avhør av vitne pr. telefon må sørge for at retten kan være trygg på vitnets identitet.

Frister

  • Prosessfullmektiger legger opp sitt arbeid slik at fastsatte frister kan overholdes. Eventuell begjæring om fristforlengelse begrunnes og sendes retten innen fristens utløp. Ved andre gangs fristforlengelse bør den annen parts samtykke innhentes, jf dl § 151 annet ledd.

 II Hovedforhandlingen

Innledningsforedrag

  • I innledningsforedragene skal advokatene trekke opp rammen for saken og redegjøre for sakens faktiske bakgrunn så langt det er nødvendig. Advokatene bør konsentrere innsatsen om de omstridte deler av faktum for å spare tid. Anførslene angis i hovedtrekk. I større saker kan det være nyttig at advokatene fremlegger en kortfattet disposisjon med henvisning til aktuelle bevistilbud. Disposisjonen skal ikke inneholde argumentasjon. Det er normalt tilstrekkelig at advokatene kort påpeker de rettslige problemstillinger og gir uttrykk for hvilket standpunkt de inntar på vegne av sin part.

Dokumentasjon

  • Skriftlige bevis må dokumenteres under hovedforhandlingen for at retten skal kunne ta hensyn til dem, jf tvisteloven § 183. Advokaten skal som hovedregel lese opp skriftlige bevis som påberopes. Opplesningen begrenses til det som er nødvendig.

Parts- og vitneavhør

  • Spørsmålene skal være gjennomtenkt på forhånd. Avhør gjennomføres konsentrert og begrenses til den bevisverdi avhøret antas å ha. Unødvendige spørsmål og gjentagelser unngås. Ledende spørsmål unngås, jf tvisteloven § 219.


Forlik under hovedforhandlingen

  • Hvis retten finner at saken egner seg for forlik, tas dette opp av dommeren. Partene må alltid forberedes på at dommeren ofte tar initiativ til forliksforhandlinger. Møtende partsrepresentanter bør alltid ha forliksfullmakt.

 

Prosedyre

 

Prosessfullmektigene skal gi sin endelige presentasjon av og en fullstendig argumentasjon for sin parts krav. Her skal bevisene nevnes i en rettslig og systematisk sammenheng. Rettslige spørsmål prosederes fullstendig, inklusive skjønnsspørsmål, og det bør fremlegges kopi av relevante rettskilder. Om nødvendig tilkjennegir dommeren hva det særlig er behov for å få belyst i prosedyren.


Omkostningsoppgave

  • Omkostningsoppgaven med advokatens salærkrav skal fremlegges etter prosedyren. Reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med hovedforhandlingen kan ettersendes.


Tidspunktet for domsavsigelse

  • Dom skal normalt avsies innen to uker etter hovedforhandlingens avslutning. Dommeren bør varsle advokatene hvis det vil ta lengre tid før dom foreligger.

Denne informasjon er generell, og dommeren kan i den enkelte sak finne det hensiktsmessig å fravike det som er oppgitt her.

Til toppen