Tvangssaker

Tvangsmessig oppfyllelse av krav

Har noen et krav mot andre som ikke blir oppfylt frivillig, kan kravet gjennomføres med tvang ved hjelp av namsmyndighetene. Det vanligste er at noen har krav på penger. Betaling kan da tvangsgjennomføres ved at eiendeler som tilhører skyldneren, for eksempel vedkommendes eiendom, tvangsselges. Den som har penger til gode gis dekning for sitt krav av kjøpesummen.

Forutsetningen for at det skal kunne foretas tvangsfullbyrdelse, er at det foreligger et tvangsgrunnlag. Dette innebærer at det må være konstatert i betryggende former at det foreligger et krav. Tvangsgrunnlag er bl.a.:

  • Dom eller kjennelse av en norsk domstol
  • Avgjørelse av annen norsk myndighet som har virkning som dom, f.eks. forelegg fra plan- bygningsmyndighetene mot den som har unnlatt å etterkomme pålegg eller forbud gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven
  • Vedtatt forelegg angående betaling av bot etter straffeprosessloven
  • Rettsforlik inngått for norsk domstol
  • Gjeldsbrev som inneholder vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål
  • Pantobligasjon
  • Lovbestemt panterett, f.eks. pant for skattekrav etter lov om eiendomsskatt til kommunene og for årsavgift for vann og kloakk
  • Skriftlig avtale om leie av fast eiendom som inneholder vedtakelse av at tvangsfravikelse kan kreves når leien ikke blir betalt
  • Oppsigelse i husleieforhold når oppsigelsen fyller husleielovens vilkår og søksmål om oppsigelsens gyldighet ikke er reist innen lovens frist.

  

Namsmyndighetene

Namsmyndighetene består av namsmannen og tingretten. Frem til 1. januar 2003 ble betegnelsen namsretten benyttet når domstolen behandlet namssaker. Etter denne dato benyttes betegnelsen tingrett også ved behandling av denne type saker.

Stort sett har tingretten med saker hvor det er uenighet mellom partene (skyldneren og fordringshaveren), men retten har også i stor grad en kontrollfunksjon.

I motsetning til retten, har namsmannen med den fysiske gjennomføringen av kravene å gjøre. Namsmannen i Skien og Porsgrunn holder til i politihuset på Myren i Skien.

Noen typer saker starter hos namsmannen, andre hos retten.

Begjæringer som fremsettes for namsmannen.
For namsmannen fremsettes begjæring om tvangsfullbyrdelse bl.a. i følgende saker: 

  • Utlegg er normalt første skritt mot tvangsfullbyrdelse når det ikke tidligere er stilt sikkerhet for kravet. Utlegg gir pant i en skyldners eiendeler som senere kan være gjenstand for tvangssalg
  • Tvangssalg av andre gjenstander enn fast eiendom og skip (løsøre)
  • Tilbakelevering av gjenstander hvor selgeren har salgspant
  • Fravikelse av fast eiendom når det foreligger skriftlig avtale om husleie som inneholder vedtakelse av at tvangsfravikelse kan kreves når leien ikke blir betalt og når det er foretatt oppsigelse etter husleieloven og det ikke innen lovens frist er reist søksmål om dennes gyldighet

 

Begjæringer som fremmes for tingretten.
Tingretten behandler bl.a. følgende saker: 

  • Klager over namsmannens avgjørelser. Selve klagen fremsettes overfor namsmannen
  • Fravikelse av fast eiendom hvor vilkårene for å fremsette begjæringen for namsmannen ikke foreligger og det foreligger forhold som gjør det åpenbart at utleieren hadde rett til å fragå leiekontrakten uten oppsigelse
  • Tvangsdekning i fast eiendom, skip og luftfartøyer
  • Tvangsdekning i leilighet i borettslag
  • Arrest (som innebærer at eieren midlertidig mister retten til å råde over de av eiendelene som er undergitt arrest)
  • Midlertidig forføyning (som innebærer en midlertidig ordning i et omtvistet forhold)


Klage over utleggspant m.v.
Utlegg innebærer at et krav som ikke tidligere var pantsikret, sikres ved pant i skyldnerens eiendeler. Utlegg besluttes av namsmannen. Har namsmannen, eventuelt en særnamsmann, f.eks. skatteoppkreveren, tatt utleggspant, kan saksøkte klage til tingretten. Før klagen kan tas under behandling, må det innbetales gebyr til retten.

Det kan også klages til tigretten over andre avgjørelser tatt av namsmannen.

 

Ekstern informasjon:
Forskrift om tvangssalg ved medhjelper
Forskrift om organiseringen av namsmyndigheten
Forskrift om bekreftelse av underskrift på eksigible gjeldsbrev
Forskrift om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse
Forskrift om bruk av skjemaer ved begjæring av tvangsforretninger

Begjæring om tvangsdekning i fast eiendom

Betaler ikke skyldneren sin gjeld, kan den fordringshaver som har pant i fast eiendom, herunder utleggspant eller pant i henhold til pantobligasjon, overfor tingretten begjære eiendommen tvangssolgt. Det benyttes et fastsatt skjema som kan kjøpes i en bok- og papirhandel. Før begjæring om tvangsdekning på grunnlag av pantobligasjon kan fremsettes, må det ha gått 2 uker etter at vedkommende har sendt skriftlig varsel til saksøkte. I varselet må det være opplyst at fullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir oppfylt.

Hvis retten finner at begjæringen kan tas til følge, blir den forkynt for saksøkte som får en måneds frist til å uttale seg om forhold av betydning for gjennomføringen av tvangsdekningen. Underretningen kan også forkynnes for saksøktes ektefelle og andre myndige personer som bor hos saksøkte, for eksempel voksne barn. Hvis begjæringen ikke blir forkynt for disse, skal den i alle fall meddeles ektefellen og andre myndige personer i saksøktes husstand. Når fristen har løpt ut, beslutter retten om tvangsdekning skal gjennomføres.

Normalt oppnevnes det en medhjelper som står for selve tvangssalget. Dette er vanligvis en eiendomsmegler. Er det nærliggende fare for at eiendommen vil bli forringet eller salgsarbeidet vanskeliggjort, kan retten bestemme at saksøkte skal flytte fra eiendommen. Medhjelperen markedsfører eiendommen og innhenter bud. Tingretten tar stilling til om inngitte bud skal stadfestes. Blir et bud stadfestet, innebærer dette at tvangssalget blir gjennomført. Kjøperen blir eier av eiendommen når kjøpesummen er betalt og stadfestelsen er rettskraftig.

Når stadfestelsen ikke lenger kan ankes til høyere rett, utferdiges det skjøte til kjøperen. Tingretten avsier kjennelse om fordelingen av kjøpesummen mellom de som har panterett og andre rettigheter i vedkommende eiendom.

Til toppen