Fri rettshjelp

Fri rettshjelp er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning, se lov om fri rettshjelp.

Det er flere vilkår som må oppfylles for å få fri rettshjelp. I noen sakstyper er det en inntektsgrense og en formuesgrense. Inntektsgrensen er kr 246.000,- for enslige og kr 369.000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100.000,-. Se nærmere forskrift om fri rettshjelp kap 1.

Saker hvor fri rettshjelp særlig er aktuelt: (se lov om fri rettshjelp §§ 11 og 16)

  • for den vernepliktige i militærnektersaker etter lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner
  • for den et tvangstiltak retter seg mot i saker om overprøving av administrative tvangsinngrep etter tvistemålsloven kap. 33.
  • for den private part i saker hvor søksmål er anbefalt av Stortingets ombudsmann for forvaltningen
  • for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 42 første og fjerde ledd annet punktum eller for den som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd annet punktum
  • til den som er begjært umyndiggjort eller som begjærer et vergemål opphevet etter umyndiggjørelsesloven.
  • i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.
  • i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører
  • for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.
  • for leietaker i sak etter husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder bolig som leietaker bebor.
  • for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven §§ 61-66.
  • for den skadede ved søknad eller klage i sak om voldsoffererstatning.
  • i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12
  • Om saken berører deg i særlig sterk grad.

 

Til toppen