Når og hvor går rettssaken

Journalister kan etter visse kriterier få tilgang til en egen versjon av domstolenes berammingsliste. Se "Om pressetjenesten".

Berammingslisten for allmennheten

Hvis du ikke har tilgang til pressetjenesten, kan du bruke berammingslisten som er åpen for alle "- Når går rettssaken". Denne viser ikke navn på siktede eller tiltalte i straffesakene, men for de sivile sakene er den lik. Du et er også de samme opplysningene om tid og sted, partenes advokater, hva saken gjelder og så videre.

Kontakt domstolen

Hvis du ikke finner rettsmøtet på en av berammingslistene, kan du kontakte domstolen på telefon eller e-post. Har du navnet på den ene parten, kan domstolen enklere finne saken og fortelle deg hvor og når rettsmøtet skal finne sted.

Adgang til rettsmøtet (rettssaken)

Noen sivile sakstyper skal etter loven gå for lukkede dører:

Saker etter barneloven og ekteskapsloven (domstolloven § 125)
Saker mellom ektefeller, samboere og fraskilte om fordeling eller tildeling av formue (domstolloven § 125)
Saker om overprøving av tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren (tvisteloven § 36-7)

Noen saker kan lukkes av andre grunner:

Retten kan beslutte at hele eller deler av et rettsmøte skal holdes for lukkede dører. Det kan skje på forhånd eller i selve rettsmøtet. Grunner til å lukke dørene kan være:

hensynet til privatlivets fred (domstolloven § 125)
hensynet til sakens opplysning (domstolloven § 125)
forretningshemmeligheter (domstolloven § 125)
siktede er under 18 år (domstolloven § 125)
anonym vitneførsel (domstolloven § 125)
vitner med taushetsplikt (strafferettspleieloven §§ 118 -119, tvisteloven 22-12)

Rettsmøter på etterforskningsstadiet (varetektsfengsling og lignende) vil oftere gå for lukkede dører enn hovedforhandlinger. Dette av hensyn til den videre etterforskningen og faren for bevisforspillelse.

Adgang til å uttale seg

Retten vil vanligvis spørre om pressen ønsker å uttale seg, før den beslutter om dørene skal lukkes eller ikke.

Adgang til å anke

En avgjørelser om lukkede dører som treffes på forhånd, kan ankes til lagmannsretten.

Delvis lukkede dører

I enkelte saker kan det være aktuelt å la pressen være tilstede, selv om dørene er lukket (se domstolloven § 127).

Hva er et rettsmøte?

Et rettsmøte er vanligvis betegnelsen på selve rettssaken, altså et møte mellom parter i en hovedforhandling. Det kan også være et møte som holdes for å avhøre parter, vitner, sakkyndige og lignende. Et saksforberedende møte/planmøte i en sivil sak er for eksempel også et rettsmøte. Rettsmekling er derimot ikke et rettsmøte (se domstolloven § 122).

Kan jeg referere fra retten?

Med noen unntak er saker er det tillatt å referere fra alle rettsmøter. Unntakene som følger direkte av loven er disse rettsmøtene (se § domstolloven 129):

Rettsmøter i saker etter barneloven og ekteskapsloven
Rettsmøter i saker mellom ektefeller, samboere og fraskilte om fordeling eller tildeling av formue
De fleste rettsmøter utenfor hovedforhandling. Dette er rettsmøter på etterforskningsstadiet (varetektsfengsling, besøksforbud, førerkortbeslag og bevisopptak og lignende) som avgjøres med kjennelse, og ikke en dom.

Merk at det er tillatt å referere fra såkalte tilståelsessaker, selv om rettsmøtet ikke er å anse som hovedforhandling.

Unntak som retten kan beslutte

Retten kan også beslutte referatforbud i andre typer rettsmøter, for eksempel hvis den mener at hensynet til sakens opplysning krever det (domstolloven § 129). En slik beslutning kan ankes av pressen.

Kan jeg få tilsendt dommen i en straffesak?

Du har rett til utskrift av en dom i en straffesak når disse tre kravene er oppfylt:

Du kan vise til en bestemt sak
Dommen er ikke eldre enn fem år
Dommen har ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse.

Det er vanligvis ikke nok å bare ha et navn (strafferettspleieloven § 28). Hvis du ikke har saksnummeret, skal du kjenne til at det har vært en sak, litt om hva den handlet om eller omtrent når den gikk. Hvis dommen har vært omtalt i media, er det ofte nok å vise til det.

Hvis dommen har offentlighetsbegrensninger

I noen saker får dommen en påskrift som setter begrensninger for innsyn og offentlighet (domstolloven § 130). Disse to begrensningene er de vanligste:

Kan bare gjengis offentlig i anonymisert form
Forbud mot offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen

I tilfellet 1 har du krav på en anonymisert dom. I tilfellet 2 har du kun krav på selve slutningen i dommen.

Meroffentlighet

Domstolene vil alltid vurdere meroffentlighet i de tilfellene du ikke har rettskrav på å få en dom.

Pressemapper for nye avgjørelser

Domstolene skal sette nye dommer i pressemappe. Der skal de være tilgjengelige i minst 4 uker og maks 3 måneder (se forskrift om offentlighet i rettspleien § 10).

De fleste domstoler bruker pressetjenesten på domstol.no til å legge ut avgjørelser som ikke har offentlighetsbegrensninger.

Avgjørelser med offentlighetsbegrensninger skal være tilgjengelige i fysiske pressemapper i domstolene. Det er ikke vanlig å anonymisere avgjørelser som legges i pressemapper. Som journalist kan du be om å få bla i disse pressemappene. Henvend deg da i domstolens ekspedisjon.

Ønsker du innsyn i en avgjørelse du ikke finner i den elektroniske pressemappen, kan du sende domstolen en e-post.

Kan jeg få tilsendt kjennelsen i en straffesak?

Du har rett til utskrift av en kjennelse i en straffesak når disse fire kravene er oppfylt:

Du kan vise til en konkret sak
Kjennelsen er ikke eldre enn fem år
Kjennelsen har ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
Det er en såkalt «realitetskjennelse» (det vil si en kjennelse som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenåpning, erstatning i anledning forfølgning og heving).

Det er ikke nok å bare ha et navn. Hvis du ikke har saksnummeret, skal du kjenne til at det har vært en sak, litt om hva den handlet om eller omtrent når den gikk. Hvis kjennelsen har vært omtalt i media, er det ofte nok å vise til det.

Hvis kjennelsen har offentlighetsbegrensninger

I noen saker får kjennelsen en påskrift som setter begrensninger for innsyn og offentlighet (domstolloven. § 130). Disse to begrensningene er de vanligste:

Kan bare gjengis offentlig i anonymisert form
Forbud mot offentlig gjengivelse av avgjørelsen

I tilfellet 1 har du krav på en anonymisert kjennelsen. I tilfellet 2 har du bare krav på selve slutningen i kjennelsen.

Hvis det ikke er en «realitetskjennelse»

Hvis kravene i punkt 1-3 er oppfylt, men det dreier seg om en annen type kjennelse (for eksempel fengslingskjennelse), har du bare krav på selve slutningen.

Meroffentlighet

Domstolene vil alltid vurdere meroffentlighet i de tilfellene du ikke har rettskrav på å få en kjennelse. En del tingretter legger for eksempel også de fleste fengslingskjennelser i en av pressemappene.

Pressemapper for nye avgjørelser

Domstolene skal etter loven sette realitetskjennelser i pressemappe. Noen domstoler setter setter også andre kjennelser i pressemappe.

På pressetjenesten legges avgjørelser som ikke har offentlighetsbegrensninger. Avgjørelser med offentlighetsbegrensninger skal være tilgjengelige i fysiske pressemapper i domstolene. Det er ikke vanlig å anonymisere avgjørelser som legges i pressemapper. Som journalist kan du be om å få bla i disse pressemappene ved å henvende deg i resepsjonen.

Kan jeg få tilsendt avgjørelsen i en sivil sak?

Du har rett til utskrift av en dom, kjennelse eller beslutning i en tvistesak når disse to kravene er oppfylt:

Du kan vise til en konkret sak
Avgjørelsen har ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse.

I sivile saker er reglene de samme for dommer, kjennelser og beslutninger (tvisteloven kap. 14).

Det er ikke nok å bare ha et navn. Hvis du ikke har saksnummeret, skal du kjenne til at det har vært en sak, litt om hva den handlet om eller omtrent når den gikk. Hvis avgjørelsen har vært omtalt i media, er det ofte nok å vise til det.

Har avgjørelsen offentlighetsbegrensninger?

I noen saker får avgjørelsen en påskrift som setter begrensninger for innsyn og offentlighet (dl. § 130). Disse to begrensningene er de vanligste:

Kan bare gjengis offentlig i anonymisert form (denne påskriften følger av loven i blant annet barne- og familiesakene)
Forbud mot offentlig gjengivelse av avgjørelsen

I tilfellet 1 vil du ha krav på en anonymisert avgjørelse. I tilfellet 2 vil du kun ha krav på selve slutningen i avgjørelsen.

Er avgjørelsen eldre enn 5 år og har i tillegg har offentlighetsbegrensninger?

Da har du ikke lenger et krav på verken avgjørelsen eller slutningen.

Meroffentlighet

Domstolene vil alltid vurdere meroffentlighet i de tilfellene du ikke har rettskrav på å få en avgjørelse.

Pressemapper for nye avgjørelser

Domstolene skal etter loven sette dommer og realitetskjennelser i pressemappe. Noen domstoler, blant annet Oslo tingrett, setter også andre kjennelser i pressemappen.

På pressetjenesten legges avgjørelser som ikke har offentlighetsbegrensninger. Avgjørelser med offentlighets-begrensninger skal være tilgjengelige i fysiske pressemapper i domstolene. Det er ikke vanlig å anonymisere avgjørelser som legges i pressemapper. Som journalist kan du be om å få bla i disse pressemappene ved å henvende deg i domstolens ekspedisjon.

Kan jeg få tilsendt en tiltalebeslutning?

Pressen har rett til innsyn i en tiltalebeslutning fra domstolen når straffesaken er berammet. Det følger av §7 i forskrift om offentlighet i rettspleien. Bestemmelsen gir kun rett til innsyn, ikke utskrift. Det er opp til den enkelte domstol å finne praktiske løsninger for hvordan innsynsretten skal gjennomføres i praksis. Enkelte domstoler legger alle tiltaler i pressetjenesten. Ønsker du innsyn i en tiltale du ikke finner der, så henvend deg til den aktuelle domstolen.

Innsyn i dokumentene i en sivil sak

Du har rett til innsyn i rettsbøker, sluttinnlegg, rettsmeklingsprotokoller og sakskostnadsoppgaver i de fleste sivile saker (tvisteloven § 14-2).

Det er noen unntak fra hovedregelen:

Innsynsrett i rettsbok gjelder ikke hvis rettsmøtet har gått for lukkede dører
Innsynsrett i sluttinnlegg, rettsmeklingsprotokoll og sakskostnadsoppgave gjelder ikke i disse sakstypene: Saker etter ekteskapsloven og barneloven, saker om overprøving av tvangsvedtak (tvisteloven kap. 36) og saker om fordeling av formue mellom ektefeller/samboere.

Innsyn kan også begrenses av andre grunner, blant annet hvis dokumentet inneholder opplysninger om strengt personlige forhold.

Stevning, tilsvar og andre prosesskriv

Du har ikke rett til innsyn i stevninger, tilsvar og andre prosesskriv. Hvis de ønsker det, kan partene selv gi innsyn i disse dokumentene.

Kan jeg referere fra en rettsavgjørelse?

Hovedregelen er at rettsavgjørelser kan gjengis offentlig, så snart de er truffet (dl. § 124).

Det skal stå nederst på side 1 av avgjørelsen om den er tillatt å gjengi offentlig eller om det er satt begrensninger i form av et forbud om offentlig gjengivelse eller et påbud om anonymisering.

Disse avgjørelsene må etter loven bare gjengis offentlig i anonymisert form (dl. § 130):

Avgjørelser i saker etter barneloven og ekteskapsloven
Avgjørelser i saker mellom ektefeller, samboere og fraskilte om fordeling eller tildeling av formue

I tillegg kan retten beslutte ulike former for begrensninger, enten av hensyn til personvern eller av hensyn til bevisforspillelse under etterforskningen. Disse begrensningene gjelder ikke selve slutningen, enten det er en dom eller kjennelse.

Merk imidlertid at hvis begrensningen gjelder «privatlivets fred» (domstolloven § 130 første ledd, bokstav a), skal identiteten til de som er omtalt i slutningen, ikke røpes eller gjengis offentlig.

Omgjøring/anke

Det er mulig å be tingretten om å omgjøre sin opprinnelige beslutning. Pressen har også adgang til å anke en beslutning om offentlig gjengivelse til lagmannsretten, så lenge den ikke følger direkte av loven.

Utsatt offentlighet / sperrefrist (domstolloven § 130)

Noen avgjørelser får påskriften «Retten har forbudt offentlig gjengivelse inntil den er meddelt partene (eventuelt også fornærmede/etterlatte), dog ikke lenger enn to uker etter avsigelsen av rettsavgjørelsen».

Innsynsretten gjelder fortsatt, men offentlig gjengivelse fra avgjørelsen må da utsettes til partene har fått den meddelt.

Kan jeg filme, fotografere og ta lydopptak?

Reglene er ulike for straffesaker og sivile saker.

Straffesaker

Det er forbudt å fotografere, filme eller gjøre lydopptak for publisering i straffesaker mens retten er satt (domstoloven § 131a).

Det er også forbudt å fotografere, filme eller gjøre opptak av en som er siktet/tiltalt i en straffesak, både på veien til domstolen, inne i domstolen og inne i rettssalen, hvis han eller hun ikke har gitt uttrykkelig tillatelse til det.

Retten kan i hovedforhandlinger gjøre unntak fra forbudet, hvis «særlige grunner» taler for det (se fotoforskriften). Da må søknad sendes retten i god tid. Før retten tar en beslutning, skal partene uttale seg.

Det har blitt forholdsvis vanlig å tillate foto/filming av de profesjonelle aktører. Det gjelder for eksempel innledningsforedrag, prosedyrer og domsavsigelse.

Regelverket gir ikke anledning til å gjøre unntak fra forbudet i rettsmøter utenfor hovedforhandling, som for eksempel fengslingsmøter.

Private lydopptak, eksempelvis som støtte for egne notater, omfattes ikke direkte av forbudet i domstolloven § 131a. I Bøhns kommentarutgave til domstolloven heter det imidlertid at retten kan forby slike opptak etter lovens § 133, og at man bør søke om rettens tillatelse til slike opptak før rettsmøtet.

Sivile saker

I tvistesaker er det ikke et tilsvarende forbud mot foto, filming og lydopptak. Men retten kan forby dette etter domstolloven § 133 hvis den mener gjennomføringen av saken eller sakens opplysning blir forstyrret.

Vær oppmerksom på at også annen lovgivning (personvern, åndsverkloven, retten til eget bilde og så videre) kan gjøres gjeldende av personer som ikke ønsker å få sitt bilde publisert offentlig.

Hvilke avgjørelser finnes i pressemappen?

Det følger av forskrift om offentlighet i rettspleien § 10 at domstolene skal sette nye avgjørelser i pressemapper.

Disse avgjørelsene skal i pressemappe:

Dommer i sivile saker og straffesaker
Realitetskjennelser (kjennelser som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenåpning og erstatning i anledning forfølgning)

Meroffentlighet

Også andre kjennelser (eksempelvis fengslingskjennelser) kan en domstol legge i pressemappen, selv om dette ikke følger av regelverket.

Merk at:

Er det besluttet forbud mot utskrift av avgjørelsen, skal likevel slutningen settes i pressemappe.
Avgjørelsene skal stå i pressemappe i minst 4 uker og maksimalt 3 måneder.
Domstolen vil prøve å gjøre avgjørelsen tilgjengelig samme dag som den er avsagt, men saksbehandlingen kan også ta noe lengre tid.

Hvor finner jeg pressemappene?

De fleste domstoler bruker pressetjenesten til å publisere avgjørelser uten begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse.
Det følger av forskriften § 11 at avgjørelser med begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse, ikke kan publiseres elektronisk.

Avgjørelser med begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse skal du kunne finne i domstolenes fysiske pressemapper.

Finner du ikke avgjørelsen?

Av ulike grunner kan det hende du ikke finner avgjørelsen du leter etter i pressemappene. Da må du ta kontakt med domstolen.

For journalists