Nissen forteller

 

Den dømmende makt 1967:

"Den norske Overhofret trådte i virksomhet 28/1. 1667. Den har mange trekk til felles med fellesmonarkiets høyesterett. Rettens første instruks er av 20. desember 1684 og ble senere avløst av andre instrukser, den siste av 14. januar 1778. Retten skulle tre sammen på Akershus slott hvert år på St Pauli Conversionis dag (25. januar) eller kort deretter, og fortsette inntil alle innstevnete saker var pådømt. I 1780-årene var det rom hvor retten holdtes så forfallent at loftet holdt på å falle ned, og vinduer og dører så utette at det gikk på helbreden løs for dem som skulle være der. Rettsstedet ble deretter flyttet til den senere stiftsgård i Rådhusgaten hvor retten ble holdt inntil Overhofretten ble opphevet i 1797.

Rettens preses var stattholderen eller vicestattholderen. Senere ble stiftamtmannen over Akershus stift vicepreses. Foruten av stattholderen og tre av de høyeste embetsmenn besto retten opprinnelig av "nogen av de forfarneste lagmænd" som ble beskikket av stattholderen, i alt 9 personer. Ved instruksen av 1684 fikk retten egen justitiarius. Minst 5 tilforordnede måtte være til stede i rettsmøte. Preses eller vicepreses skulle især på åpningsdagen være til stede i retten "såvel for at give samme så megen mere Lustere som for at erindre assessorene flittigen at indfinde sig i retten, på det den ei, vore undersåtter til skade, utilbørligen skal blive oppholdt". Påminnelsen var ikke overflødig fordi dommerstillingene lenge var ulønnede æresverv som assessorene ofte var tilbøyelig til å forsømme. Overhofretten skulle, sies det, fungere "uden Vor ringeste bekostning, særdeles af dem som allerede i Vor virkelige tjeneste befindes og derfor deres besoldning eller fordel nyder". Som medlemmer av Overhofretten oppebar de ikke annen lønn enn sportler. Da påminnelsen om å møte frem ikke hjalp, måtte man gripe til straffeforholdsregler. Som en nødutveg grep regjeringen til å tillate at de gjenstående saker ble påkjent av 3 istedenfor av 5 tilforordnede. Etter forslag av generalprokurør Stampe gikk man ved reskript av 17/9 1756 til det fornuftige skritt å bevilge assessorene lønninger. For å sikre den fornødne tilgang på kvalifiserte dommere, fikk man innført den ordning man hadde i høyesterett med "assessores auscultantes", "på det at unge duelige subjekter og oppvakte hoveder med tiden kunde dannes til at blive gode assessorer i Overhofretten". De skulle avlegge prøve ved å votere i 4 à 5 saker, hvoretter kongen etter utfallet av prøven avgjorde om vedkommende skulle beskikkes til virkelig assessor med utsikt til ved forefallende vakance å nyte den nederste lønn.

Sakene ble påstevnt til Overhofrettens årlige sesjon med 6 eller for de fjernere landsdeler 8 ukers varsel. Over de innstevnete saker ble det utgitt en trykt orden hvoretter de nordlandske saker ble oppført først, derpå de trondhjemske, de bergenske, de kristiansandske og saker fra Akershus. Delinkventsaker hadde fortrinn fremfor andre saker.

Overhofretten holdt møter ukens første fire søgnedager. Den skulle fortsette sin virksomhet inntil alle de saker var avgjort som var påstevnet til året. Dommerne hadde ordinær sommerferie i tre måneder, hvis ikke restansene gjorde det nødvendig å korte den inn. Når sakene var så mange eller så vidløftige at de ikke kunne avgjøres innen sesjonen, kunne de undergis skriftlig behandling. Saktallet utgjorde i tidsrommet 1785 - 1797 gjennomsnittlig 66 saker pr. år.

Overhofretten var overinstans for saker pådømt av lagmannen og de rådstueretter som hadde fått såkalt "lagtingsrett", dvs. likestilling med lagmannens dommer. Commissariers dommer som tidligere appellertes direkte til høyesterett, skulle ifølge Christian den femtes norske lov appelleres til Overhofretten. Overhofretten var førsteinstans for den lavere adel i livs- og æressaker og saker om forbrytelse av jordegods."

Overhofretten fikk virke i 130 år. I 1797 ble Overhofretten, lagtingene med lagmannsembetene og rådstuerettene opphevet. Som appellinstans ble i stedet opprettet fire kollegiale stiftsoverretter, Kristiania (Akershus), Kristiansand, Bergen og Throndhjem).

 

Tilbake

Til toppen