Stiftsoverrett og overrett 1797-1936

 

De fire stiftsoverretter - Akershus (Kristiania), Kristiansand, Bergen og Throndhjem var i funksjon frem til 1867. Christiania byrett trådte da i stiftsoverrettens sted som overdomstol for Christiania. I forbindelse med straffeprosessreformen ble Kristiansand stiftsoverrett opphevet og riket ble i medhold av "Høieste Resolution" av 31 oktober 1890, jf lov av 31 mai 1890, inndelt i tre overrettskretser:

  • Kristiania Overret (Smaalenenes og Akershus amter, Toten, Vardal og Biri, Hadeland og Land samt Valdres sorenskriverier, Gjøvik kjøpstad, samt Buskerud, Jarlsberg og Larvik amter).
  • Bergens Overrett (hele Kristianssands stift: Bratsberg, Nedenes, Lister og Mandal, samt Stavanger, Bergenshusamtene og Bergen).
  • Trondhjems Overret (Hedemarkens amt, Nordre-, Mellem- og Søndre-Gudbrandsdalen sorenskriverier og Lillehammer Kjøbstad av Kristians amt samt "Nordre og Søndre Søndmør Sorenskriverier af Romsdals amt tilligemed de inden disse Distrikter liggende Kjøbstæder", Søndre-Trondhjems og Nordre-Trondhjems, Nordlands, Tromsø og Finmarkens amter).

I 1919 fikk Kristiania embetskretsen Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold fylker, Toten, Vardal og Biri, Hadeland og Land samt Valdres sorenskriverier og Gjøvik kjøpstad av Oppland fylke. Trondhjem fikk Hedmark, Møre, Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark fylker samt Sør- og Nord-Gudbranddal sorenskriverier og Lillehammer kjøpstad. I 1930 fikk Oslo overrett (opprettet 1925) også kompetanse i Oslo-saker.

Dette ble inndelingen frem til 1 juli 1936.

Fra september 1797 til januar 1890 hadde stiftsoverretten alminnelig kompetanse. Bare krigsrettssaker, geistlige saker og saker pådømt av politiretten var unntatt. Retten var organisert som kollegial domstol med en justitiarius som formann og to assessorer. Saksbehandlingsreglene for straffesaker og sivile saker var stort sett sammenfallende. Prosessen og voteringen var skriftlig. Dommen ble utarbeidet av justitiarius på grunnlag av de avgitte vota.

Foruten domsmyndighet var stiftsoverrettene ifølge forordningen pålagt alle forretninger som tidligere hadde tilligget lagmannsembetene, som tinglysing, bevillinger og proklama. Rådstuskriveren var tiltenkt sekretærarbeidet, men Akershus stiftsoverrett fikk allerede i 1798 egen sekretær med ansvar for arkiv, protokoller og ekspedisjon. Han hadde kontortjeneste alle hverdager, først i Stiftsgården (Rådhusgaten 13) og Christiania rådhus (Rådhusgaten 7), senere i Glassmagasingården ved Stortorvet. Fra 1903 hadde overretten kontor i Justisbygningen, Apotekergaten. (Kilde: Statsarkivet i Oslo)

 

Tilbake

Til toppen