Ofte stilte spørsmål

Her finner du ofte stilte spørsmål om dødsfall og arv sortert på tema.

Melde dødsfallet

Hva er det første som skjer etter et dødsfall?

I dag blir dødsfall bekreftet enten elektronisk eller på papir.

Ved elektronisk melding blir dødsdatoen automatisk registrert i folkeregisteret, og domstolene vil ikke lenger motta legeerklæringen på papir.

Når domstolen mottar en melding om et dødsfall fra et begravelsesbyrå vil retten foreta et oppslag i folkeregisteret. Dersom oppslaget viser at vedkommende er død, er dette tilstrekkelig dokumentasjon for at dødsfallet kan registreres og behandles av domstolen. Arvingene vil deretter motta et brev fra tingretten hvor det blir orientert om gangen i saken.

Dersom dødsfallet ikke er registrert i folkeregisteret, betyr det at tingretten ikke kan starte saksbehandlingen før legeerklæringen foreligger på papir. Det er legen som erklærte dødsfallet som utsteder denne legeerklæringen og sender den til tingretten. I slike tilfeller er det domstolen som sender melding om dødsfallet til folkeregisteret. Dette kan ta noe lengre tid, og i noen tilfeller kan det være aktuelt for domstolen å etterlyse legeerklæringen.

Hva skjer når dødsfallet er meldt retten?

Domstolen registrerer dødsfallet. Umiddelbart etter at vi har registrert dødsfallet, sender vi alle arvinger et brev med informasjon om gangen i saken, og hva arvingene må gjøre etter dødsfallet.

Du skal innen 60 dager ha bestemt deg for hvilken skifteform som passer for deg. Retten kan gi deg lengre frist hvis du behøver det. Hvis vi ikke blir kontaktet innen 60 dager etter dødsfallet, får du en påminnelse. Vi anbefaler at du i forkant gjør deg kjent med informasjon om arv, de ulike skifteformene og aktuelle skjemaer på dette nettstedet.

Hva skjer hvis avdøde både bodde i utlandet og døde der?

I Norge er det bostedsadressen som er avgjørende for hvor dødsboet skal behandles. Med dette mener man hvor avdøde bodde ved dødsfallet, hadde sin tilhørighet (personlige og økonomiske forbindelser), ektefelle og så videre. Dette er uavhengig av statsborgerskap.

Du må derfor kontakte rett skiftemyndighet der avdøde var bosatt ved dødsfallet, for å få ordnet med skiftet.
Erfaringsmessig kan det være nødvendig å søke juridisk bistand for å komme videre med skiftebehandlingen der avdøde var bosatt i utlandet. 

Les mer om bistand i utlandet på Utenriksdepartementets nettsted

Hva skjer hvis avdøde bodde i Norge, men døde i utlandet?

Legen på stedet erklærer en person død. Denne legen/evt annen riktig lokal myndighet skal informere norsk utenriksstasjon om dødsfallet dersom avdøde bodde i Norge. Norsk utenriksstasjon vil deretter sende melding til norske skattemyndigheter som igjen varsler riktig tingrett.

Erfaringsmessig tar dette noe tid, og det vil kunne være nødvendig for arvingene å søke juridisk bistand i Norge eller på stedet.

Oversikt over arvinger og boet

Har retten oversikt over alle arvinger?

Nei, det er i utgangspunktet arvingene som har ansvaret for å opplyse retten om arveforholdet. Hvis ikke slektningene kan finne alle arvingene, bør det vurderes om boet skal behandles som et offentlig skifte. Dette står i skifteloven § 88.

Hvordan få oversikt over avdødes formue og gjeld?

Retten kan utstede en formuesfullmakt slik at du kan få innsyn i avdødes formue og gjeld. Fullmakten kan arvingene benytte til å få kopi av avdødes siste selvangivelse fra skatteetaten samt opplysninger om innestående midler og eventuell gjeld fra banken.

Er du fortsatt i tvil om avdøde etterlot seg mer gjeld enn formue, bør du ikke uten videre undertegne på gjeldsansvaret. Da vil du stå ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg.

Ett alternativ kan være at det begjæres proklama.

Hva er proklama?

Proklama er en kunngjøring som rykkes inn i Norsk Lysingsblad og Drammens tidende. Det innebærer at alle kreditorene etter avdøde må melde seg innen 6 uker. Krav som ikke meldes innen fristens utløp, bortfaller. Det er uavklart om dette også gjelder utenlandske kreditorer. Proklamaet gjelder ikke pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.

En arving som ønsker at retten skal utstede proklama før gjeldsovertakelse, må be om dette skriftlig og betale gebyr som per 01.01.2020 utgjør kr 2 578.

Kan jeg gå inn i avdødes bolig, rydde og fordele eiendelene?

Du bør ikke gjøre dette før du har mottatt skifteattesten, fordi det kan føre til uenighet mellom arvingene i ettertid. Hvis du må inn i leiligheten av andre årsaker, bør du ta med vitner.

Hvis det utstedes en fullmakt for få utlevert nøkler, som for eksempel befinner seg på sykehus eller hos politi, vil fullmakten bli utstedt til det som etter loven er arvinger.

Jeg har eiendeler som tilhørte avdøde - hva gjør jeg med dem?

Hvis du oppbevarer eiendeler eller nøkler for avdøde, så behold disse inntil rette person/arving kan legitimere seg.

Dette gjør vedkommende enten med en skifteattest eller fullmakt som er utstedt av retten.

Jeg vet ikke om midlene etter avdøde dekker begravelsesutgiftene. Hva gjør jeg?

Hvis du er usikker på om avdøde etterlot seg tilstrekkelige midler til å dekke begravelsesutgiftene, kan retten utstede en formuesfullmakt. Da får du innsyn i boet. Forutsetningen for at vi kan gi deg en slik fullmakt er at dødsfallet er registrert.

Det er mulig å etter visse vilkår søke om gravferdsstønad. Dette gjøres på NAV.no. Her får man også veiledning om slik søknad og vilkårene som må være oppfylt.

Hva hvis boets midler antagelig gir et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket?

Har du påtatt deg ansvar for begravelsesutgiftene, kan du få attest etter skifteloven § 80, se skjema. For å få en slik attest forutsettes det at avdøde ikke etterlot seg bruttomidler større enn 1 G (grunnbeløpet i folketrygden), etter at begravelsesutgiftene er dekket. Man kan ikke benytte denne skifteformen dersom avdøde etterlater seg fast eiendom. Dette er fordi verdien av fast eiendom som oftest overstiger 1G.

Hvis det er midler igjen etter at begravelsesutgiftene er betalt, står du fritt til å velge hvilke krav som skal betales. Kreditorer som kontakter retten, vil få opplyst hvem som har fått attest. Det er du som eventuelt må redegjøre overfor kreditor for midlene i boet. Dette betyr at du til enhver tid har et gjeldsansvar begrenset til de midlene du har mottatt. Les mer om § 80.

Det er ingen plikt til å påta seg ansvaret for avdødes forpliktelser. Hvis du ikke vil overta ansvaret, skal du orientere retten på e-post.

Hva er grunnbeløpet i folketrygden?

Fra 1. mai 2020 er grunnbeløpet (G) kr 101 351. Dette justeres hvert år med virkning fra 1. mai. Se NAVs nettsider for mer informasjon om grunnbeløpet. 

Tilbake til toppen

Om skifte - oppgjør og fordeling av boet

Hva er et privat skifte?

Ved et privat skifte påtar én eller flere av arvingene seg gjeldsansvaret etter avdøde. Det betyr at arvingen(e) står ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg. Dette betyr at hvis avdødes gjeld er større enn formuen, må de som har påtatt seg gjeldsansvaret selv dekke underskuddet. En arving som ikke har påtatt seg gjeldsansvar, hefter kun for avdødes gjeld innenfor verdien av den arv han har fått. Les mer om privat skifte.

Hva er en skifteattest?

En skifteattest er et dokument som opplyser hvem som er arvinger i boet. Skifteattesten gir deg rett til å disponere over boet.
Du trenger en skifteattest for å kunne legitimere deg som rette arving, og for å kunne ordne det praktiske i forbindelse med booppgjøret.

En skifteattest gir deg også tilgang til formuen som avdøde etterlot seg, for eksempel når du skal disponere over eller si opp avdødes bankkonto.

Dersom avdøde etterlot seg fast eiendom, trenger du skifteattest for å sette i gang salg eller overføre hjemmel. Eiendomsmegler kan verken selge eller tinglyse hjemmelsovergang av eiendommen før det foreligger en skifteattest. Søknad om overføring av hjemmel til fast eiendom, sendes Statens kartverk.

Dersom dere er flere arvinger, må den som påtar seg skifteoppgjøret huske å få fullmakt fra de øvrige arvingene som har overtatt gjeldsansvaret. Se fullmaktsskjema.

Hvordan får jeg en skifteattest?

Du må fylle ut og undertegne riktig skjema. For eksempel ved privat skifte så benyttes skjemaet 'Erklæring om privat skifte av dødsbo'. Din signatur på skjemaet innebærer at du påtar deg gjeldsansvar.

Dersom det er flere arvinger, må alle undertegne på skjemaet for at skifteattest kan utstedes så snart som mulig. I de tilfellene hvor ikke alle undertegner, kan skifteattest først utstedes 60 dager etter dødsdatoen. Det er da tilstrekkelig at en av arvingene har påtatt seg gjeldsansvaret.

Behandlingstiden er på 1- 2 uker etter at domstolen har mottatt skjemaet.

Hvordan får jeg en tidligere utstedt skifteattest?

Du kan bestille kopi av en utstedt skifteattest på e-post om du er arving. I bestillingen til domstolen må du gjøre rede hvem du er i forhold til avdøde og hvorfor du trenger skifteattesten.  Henvendelsen sendes på e-post og rettes til: tbus.skifte@domstol.no.

Behandlingsfrist på slike henvendelser er per 1.7.2020 to uker.

Kan jeg bruke skifteattesten i utlandet?

Skifteattesten kan brukes i utlandet, hvis avdøde etterlot seg formue der. For at du kan bruke den norske skifteattesten i utlandet, må den notarialbekreftes av tingretten. Deretter kan den oversettes av en godkjent translatør. Ytterligere legalisering skjer hos Statsforvalteren eller Utenriksdepartementet, avhengig av hvor skifteattesten skal brukes (apostille).

Kan jeg bestille skifteattest på engelsk?

Vi utsteder ikke skifteattest på engelsk. Du må selv sørge for å få oversatt attesten av en translatør. Når dette er gjort kan vi som notarius publicus notarialbekrefte dokumentet. En notarialbekreftelse koster per 1.1.2020 kr 293,-.

Ytterligere legalisering skjer hos Statsforvalteren eller Utenriksdepartementet, avhengig av hvor skifteattesten skal brukes.

Godtar retten skjema fra arvingene oversendt per e-post?

Nei. Skjema og testament må innleveres eller sendes retten i original. Vi godkjenner ikke dokumenter som oversendes per e-post.

Tilbake til toppen

Om begravelsen

Må jeg ta ansvar for gravferden?

Etter dødsfallet må du ta stilling til om du vil påta deg ansvaret for gravferden. Den må skje innen 10 dager etter dødsfallet.

Gir retten slektningene beskjed om dødsfallet og tidspunkt for gravferden?

Nei, det er ikke rettens oppgave å orientere pårørende om dette.

Skal begravelsesregningen sendes retten?

Nei. Hvis avdøde etterlot seg bankinnskudd, kan du be banken om å betale fakturaen før du har mottatt en skifteattest. Husk at begravelsesregningen skal betales før annen gjeld.

Om testamentet

Kan jeg få opplysninger om hvem som oppbevarer testament hos dere?

Nei. Så lenge testator lever, opplyser vi ikke om hvem som har innlevert testament til oppbevaring. Hvis du er oppnevnt som hjelpeverge, må du ha samtykke fra Statsforvalteren før vi kan gi ut en kopi.

Hvem kan få kopi av testamentet til avdøde?

For å få en kopi av et testament, må du enten møte opp personlig i retten eller sende oss et brev. Du må redegjøre for hvem du er i forhold til avdøde og hvorfor du krever innsyn i testamente. Du vil få tilsendt kopi av testamentet dersom testator er død og du er arving etter loven eller tilgodesett i testamentet.

Koster det noe å oppbevare et testament hos domstolen og må jeg levere testamentet personlig?

Å oppbevare et testament er gebyrpliktig. Gebyret er per 1.1.2020 kr. 937,-. Faktura sendes i ettertid. Vi gjør oppmerksom på at gebyrplikten er knyttet opp til det enkelte dokument. Dette betyr at det ved oppbevaring av tilleggstestament, endringer i, eller bytte av testament, kommer det et nytt gebyr.

Du kan enten innlevere testamentet personlig eller sende det inn per post. Etter noen dager får du tilsendt en kvittering. Hvis du ønsker at en annen skal levere testamentet ditt ved en domstol, må du sende med en fullmakt samt kopi av din legitimasjon. Fullmaktshaver må også legitimere seg. Fullmakten blir arkivert sammen med testamentet.

Tilbake til toppen

Om innholdet på denne siden

Fagstoffet er hentet fra Oslo byfogdembetes nettside, og er omarbeidet av Buskerud tingrett.

 

 

 

 

Til toppen