Slik behandles en skiftesak

Innholdet på disse sidene gir deg informasjon om lovreglene etter arveloven av 1972 og skifteloven av 1930.

Fra 1.1.2021 trer det i kraft ny lov om arv og dødsboskifte. Denne er ikke beskrevet på våre sider ennå. Sidene vil oppdateres primo 2021.

Alle dødsfall som skjedde før 1.1.2021 behandles etter gammel lov. Informasjonen som ligger på våre nettsider vil derfor fortsatt være gjeldende for disse sakene.

Dødsfall som skjer fra 1.1.2021 følger den nye loven. Mange av prinsippene og reglene fra gammel lov er videreført i den nye, men noe er også nytt og endret. Spør oss dersom du lurer på noe.

 

Hva skjer i hvilken rekkefølge når Drammen tingrett behandler en skiftesak:

1.    Registrering

Når en person dør skal dette registreres i folkeregisteret. Ansvaret for å registrere dette ligger i dag hovedsakelig i tingrettene. Tingretten registrerer dødsfallet basert på en legeerklæring som den legen som erklærte dødsfallet sender i posten, eller leverer med bud. Drammen tingrett mottar i dag legeerklæringer fra Drammen sykehus med bud. Men fra andre (sykehjem e.l.)  får vi dem i posten. Det kan derfor ta noen dager fra en person dør til dette er registrert i offentlige registre.

 

For at registreringen skal skje så raskt som mulig etter dødsfallet, rulles det nå ut en ordning med elektronisk registrering av dødsfall fra legen. Per juni 2020 er det få leger i Drammen og Lier som har tatt i bruk denne metoden.

2.    Lage skiftesak

Samtidig som Drammen tingrett registrerer dødsfallet og sender beskjed til folkeregisteret, oppretter vi en skiftesak på avdøde. Denne skal behandles av tingretten. Formålet med saken er at arvingene skal få en skifteattest som gir dem mulighet til å gjøre opp boet.

3.    Registrere arvinger

En av oppgavene til tingretten er å ta stilling til hvem som er arvinger. Når vi oppretter skiftesaken, registrerer vi arvinger etter loven og/eller etter testamente (hvis det foreligger). Vi har ikke fullstendig oversikt over alle arvinger. Men vi bygger på informasjon fra folkeregisteret. Ikke alle er registrert her. Dersom vi har mangelfulle opplysninger, vil vi be de arvingene vi vet om, eller kontaktpersonen for begravelsen om å bistå med å lage liste over arvinger.

4.    Orienteringsbrev

Når vi har registrert arvinger, sender vi ut et brev med informasjon til arvingene. Dette skjer i praksis samme dag som dødsfallet registreres. Finnes det et testamente vil vi legge med en kopi av dette også. Orienteringsbrevet skal gi arvingene informasjon om hva de skal foreta seg, hvor de kan finne informasjon de trenger for å bestemme hva de ønsker med tanke på skiftet, frister og kontaktinformasjon til tingretten.

5.    Valg av skifteform

Så er det arvingene som skal orientere seg om skifteformer og hva boet inneholder. Innen 60 dager fra dødsfallet skal arvingene sende et utfylt og signert skjema til tingretten som forteller

  • hvem som er arvinger,
  • hvilken skifteform man ønsker og
  • Hvem av arvingene som tar på seg avdødes gjeld og forpliktelser.

For å få oversikt over hva avdøde eide, midler og gjeld, kan man kontakte tingretten på e-post for å få utstedt en formues- og gjeldsfullmakt. Denne sender vi i posten fordi den må være i original. Alle arvinger kan be om en slik fullmakt. Med den kan man få informasjon fra Skatteetaten, banker, m.m. for å få oversikt over boet.

Så velger man skifteform, skriver ut skjema fra internett, fyller ut og sender Drammen tingrett per post.

6.    Drammen tingrett mottar skjema

Når vi mottar skjemaet går vi først gjennom det for å kontrollere at det er korrekt utfylt, at det ikke er noen mangler og at det er i henhold til arveloven og skifteloven. Er det mangler, sender vi det i retur for retting. Er det små mangler eller noe vi lurer på, tar vi kontakt på telefon.

7.    Utstedelse av skifteattest

Når vi har mottatt korrekt utfylt skjema, utsteder vi skifteattest. Saksbehandlingstiden på dette er 1-2 uker. Årsaken til at det er saksbehandlingstid, er at vi har mange saker og vi forsøker å ta den eldste først.

Skifteattesten sendes i posten. Originalen sendes kontaktpersonen blant arvingene. Men alle arvinger får en kopi.

8.    Skifteattest utstedt

Når skifteattesten er utstedt, er saken hos tingretten ferdig. Da er det arvingene som utfører resten av skiftet selv. Det er arvingene som gjør opp det som måtte være av gjeld, overfører eller selger fast eiendom og som fordeler eiendeler seg imellom i henhold til arveloven og/eller testamente.

9.    Ved offentlig skifte:

Ved offentlig skifte sender arvingene ikke inn skjema til tingretten. De skriver da en begjæring om offentlig skifte og sender inn i signert form. Dersom det er stilt sikkerhet for boomkostningene vil tingretten:

  • Utstede proklama
  • Velge bostyrer
  • Åpne offentlig skifte
  • Gi bostyrer i oppdrag å gjennomføre det offentlig skiftet på vegne av tingretten

Ved offentlig skifte er det bostyrer arvingene forholder seg til og som foretar det praktiske som skal gjøres. Bostyrer samler oversikt over boet og foretar fordeling mellom arvingene (utlodning). Bostyrer vil samle arvingene til møter. Bostyrer holder også tingretten orientert om fremgangen i saken.

Det offentlige skiftet avsluttes ved at bostyrer foreslår en fordeling (utlodning) mellom arvingene etter at gjelden er gjort opp. En dommer i tingretten tar så stilling til forslaget og avsier en utlodningskjennelse.

Til toppen