Ulike skifteformer

Innholdet på disse sidene gir deg informasjon om lovreglene etter arveloven av 1972 og skifteloven av 1930.

Fra 1.1.2021 trer det i kraft ny lov om arv og dødsboskifte. Denne er ikke beskrevet på våre sider ennå. Sidene vil oppdateres primo 2021.

Alle dødsfall som skjedde før 1.1.2021 behandles etter gammel lov. Informasjonen som ligger på våre nettsider vil derfor fortsatt være gjeldende for disse sakene.

Dødsfall som skjer fra 1.1.2021 følger den nye loven. Mange av prinsippene og reglene fra gammel lov er videreført i den nye, men noe er også nytt og endret. Spør oss dersom du lurer på noe.

 

Det finnes ulike måter å gjennomføre skifte på:

Privat skifte

Privat skifte reguleres av skifteloven §§ 78 og 79.

Vilkårene for at et dødsbo skal skiftes/deles privat, er at:

  • minst en av arvingene påtar seg fullt ansvar for avdødes gjeld. Er gjelden større enn formuen, må disse arvingene selv dekke underskuddet. 

Hvis man ikke ønsker å påta seg gjeldsansvar, men en annen arving gjør det, bør man gi beskjed til retten om det. Da kan skifteattesten utstedes raskere.

Unntak: Dødsbo hvor bruttoverdien er mindre enn 3G (tre ganger grunnbeløpet i folketrygden). Da er gjeldsansvaret begrenset til boets verdi. I disse tilfellene må du likevel signere på gjeldsansvaret. Det er du som arving som har bevisbyrden for at arven er under 3 G.

  • dersom arvingen er under 18 år, eller har hjelpeverge, må arvingens verge samtykke til privat skifte

Når det kun er arvinger under 18 år, kan boet skiftes privat dersom alle arvingenes verger overtar solidarisk ansvar for gjelden i boet. Det betyr at alle vergene er ansvarlige for hele gjelden.

  • gjenlevende ektefelle som oppfyller vilkårene til å sitte i uskifte, ikke ønsker å benytte denne retten 

Skjemaet «Erklæring om privat skifte» finner du her.

Privat skifte ved bo av liten verdi

Privat skifte av bo av liten verdi reguleres av skifteloven § 80.

Vilkårene for å benytte privat skifte for bo av liten verdi er:

  • Boet har et minimalt beløp til fordeling – mindre enn 1G (grunnbeløpet i folketrygden) - etter at begravelsesutgiftene er dekket.

Utgifter til gravstøtte og gravlegat faller ikke inn under begravelsesutgifter i denne sammenheng

  • Avdøde ikke etterlater seg fast eiendom. Dette er fordi fast eiendom normalt overstiger verdien til 1 G.

Arvingen fyller ut skjemaet "Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi". Skjemaet finner du her.

Normalt er det den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær, som får en slik skifteattest. Det er fordi begravelsesutgiftene skal dekkes først av de midler som er til rådighet.

Vedkommende blir kun ansvarlig for avdødes gjeld innenfor rammen av de midler som er i boet. Det betyr at dersom det er mer gjeld enn midler, betales gjeld så langt boets midler rekker. Arvingen er ikke personlig ansvarlig for gjeld som ikke dekkes av boet.

Offentlig skifte etter ønske fra en arving

Offentlig skifte reguleres av skifteloven §§ 84 flg.

Offentlig skifte betyr at skiftet/delingen gjøres av retten. Nærmere om hva dette innebærer, se "Gjennomføring av offentlig skifte".

Offentlig skifte forutsetter at:

  • en av arvingene ber om det. Det er ikke et vilkår at alle er enige.
  • det foreligger sikkerhet for boomkostningene. For tiden er dette kr. 45.000,- i tillegg til midler for å dekke begravelsesutgiftene.
  • et eventuelt påbegynt privat skifte ikke er avsluttet
  • det ikke har gått mer enn tre år siden dødsfallet. Det kan unntaksvis også åpnes offentlig skifte på et senere tidspunkt.

 

Utgiftene ved bobehandlingen skal dekkes av dødsboets midler. Tingretten må alltid ta stilling til om det er tilstrekkelige frie midler i boet til å åpne offentlig skifte. Det er den som begjærer offentlig skifte som skal dokumentere at det finnes tilstrekkelige midler, for eksempel bankinnskudd.

Retten beslutter at det er tilstrekkelig sikkerhet hvis

  • boet ikke er overtatt til privat skifte, og boet har frie midler som overstiger kr 45 000 (etter at begravelsesutgifter er dekket, i praksis omtrent 1G),
  • boet er overtatt til privat skifte, og den som begjærer offentlig skifte stiller kr 45 000 som sikkerhet for boomkostningene.

Innbetalt sikkerhet benyttes kun dersom det viser seg at boets midler ikke er tilstrekkelig til å dekke omkostningene. Det gjøres oppmerksom på at de totale boomkostningene kan overstige kr 45 000.

Det finnes ikke eget skjema for å be om offentlig skifte. Ønsker du offentlig skifte, må du be retten om dette skriftlig. Husk å legge ved dokumentasjon på frie midler i boet.

Før det åpnes offentlig skifte, kan det holdes et forberedende rettsmøte hvor man forsøker å oppnå enighet mellom arvingene. Den som begjærer offentlig skifte kan be om et slikt møte. Saksforberedende møte ledes av en dommer i tingretten. Se gangen i en skiftesak her. Du vil få tilsendt faktura med rettsgebyret. Det betales til retten i forkant. Se her for oppdatert liste over gebyrer.

Offentlig skifte besluttet av retten av eget tiltak

Retten kan skifte boet av eget tiltak (offentlig skifte ex officio) dersom

  • ingen av arvingene overtar boet til privat skifte
  • det oppstår tvil om hvem som er rett arving, også hvis tvilen oppstår etter at boet er overtatt til privat skifte

Det må i begge tilfeller være nok midler i boet til å dekke begravelsesutgiftene og skifteomkostningene. 

Summarisk skifte   

Summarisk skifte er en form for forenklet offentlig skifte og reguleres av skifteloven § 98.

Det er kun gjenlevende ektefelle som kan be om summarisk skifte. Ektefellen må i så fall lage en fullstendig oppstilling over boets verdier og gjeld.

Ektefellen og arvingene møtes til en skiftesamling i retten der formålet er å komme til enighet om skiftet.

Hvis det ikke oppnås enighet mellom gjenlevende ektefelle og de øvrige arvingene, kan boet overføres til offentlig skifte dersom:

  • en arving krever det. Dette gjelder likevel ikke om gjenlevende ektefelle har overtatt boet i uskifte
  • retten finner det hensiktsmessig

Summarisk skifte er gebyrfritt. Om saken overføres til ordinært offentlig skifte, dekkes utgiftene på vanlig måte av boets midler.

Arv når avdøde etterlater seg gjenlevende ektefelle

Oversikt over hvilke regler som gjelder for gjenlevende ektefelle

Gjenlevende ektefelles arverett fremgår av arveloven § 6 (lovdata.no).

Rett til minstearv – gjenlevende ektefelle som enearving

Hvis det er igjen midler etter at kostnadene til begravelsen er dekket, er gjenlevende ektefelle alltid sikret å arve et minimumsbeløp. Beløpet tilsvarer

  • 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden når avdøde etterlater seg livsarvinger (fellesbarn/særkullsbarn, barnebarn)
  • 6 ganger grunnbeløpet når avdøde ikke etterlater seg livsarvinger

Fra 1. mai 2019 er grunnbeløpet (G) kr 99 858. Dette justeres hvert år med virkning fra 1. mai (beregningen for 2020 er utsatt til høsten, så beløpet gjelder fortsatt). Se eksempler på utregning av arv.

Dersom gjenlevende ektefelle fyller vilkårene for å være enearving, fyller man ut

  • skjema Erklæring om privat skifte, og signerer for enearving på s 2 – se veiledningen i skjemaet som du finner her.
  • liste over verdier som finnes her.

Gjenlevende ektefelle kan selv ta stilling til og sende inn skjema om enearving. Hadde avdøde særkullsbarn, vil retten sende kopi av skjemaet til særkullsbarn(a) til uttalelse før skifteattest utstedes.

Lovbestemt arv utover minstearv

Gjenlevende ektefelle arver

  • en fjerdedel av dødsboet, dersom avdøde hadde livsarvinger (barn/særkullsbarn, barnebarn).

Hvis fjerdedelen utgjør mindre enn minstearven (4G), arver gjenlevende ektefelle likevel minstearven (4G). Livsarvingene deler så det resterende.

  • halvparten av dødsboet, dersom avdødes nærmeste slekt er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn.

Hvis halvparten utgjør mindre enn minstearven (6G), arver gjenlevende ektefelle likevel minstearven (6G). Slektsarvingene deler så det resterende.

Ektefellen kan ha opprettet testament hvor denne arveretten er økt eller redusert.

Arv etter testament

Reglene om arv etter testament, fremgår av arveloven andre del §§ 48 -75 (lovdata.no).

Et testament kan enten utvide eller innskrenke gjenlevende ektefelles rettigheter.

Et testament som innskrenker rettighetene, er bare gyldig hvis den andre ektefellen har fått kjennskap til det før dødsfallet. Rett til minstearv kan ikke begrenses ved testament.

Den som har livsarvinger (barn, barnebarn, eller oldebarn), har begrenset adgang til å disponere over formuen ved testament. Livsarvingene skal til sammen arve minst 2/3, som såkalt ”pliktdelsarv”. Det vil si at dette ikke kan tas fra dem ved å opprette testament. I et slikt tilfelle kan gjenlevende ektefelles arverett øke fra lovbestemte 1/4 (25 %) til 1/3 (33 %).

Testator kan også velge å testamentere den arven som ikke etter loven skal gå til ektefelle eller livsarvingene til noen utenom familien, eller en organisasjon/stiftelse eller liknende.

Den som ikke har livsarvinger, kan opprette testament hvor gjenlevende ektefelle blir enearving.

Opphør av arverett

Arveretten faller bort dersom ektefellene er lovlig separert eller skilt.

Rett til å sitte i uskifte

Retten til å sitte i uskiftet bo reguleres av arveloven §§ 9-28.

En gjenlevende ektefelle kan ha rett til å la være å skifte. Dette betyr at fordelingen og utbetalingen av arven etter avdøde utsettes. 

Ved uskifte har gjenlevende ektefelle i utgangspunktet fri rådighet over både det vedkommende selv eier og det avdøde eide. Dette innebærer blant annet rett til

  • å bruke formuen uten samtykke fra fellesbarn eller andre slektninger
  • å selge eiendeler. Det gjelder også fast eiendom så lenge dette gjøres til vanlig pris
  • å gi bort gaver (bortsett fra gaver som står i misforhold til formuen eller er en fast eiendom)

Det er ikke lov til å vanskjøtte formuen. Det vil si å redusere verdien på en kritikkverdig måte. Ved vurderingen legges det vekt på verdien av hele formuen, ikke bare avdødes.

Forutsetninger for å sitte i uskifte

Gjenlevende ektefelle må selv be om å få sitte i uskifte. Bruk skjemaet "Melding om uskiftet bo" som kan hentes på våre skjemaside. Følgende vilkår må være oppfylt:

  • Gjenlevende ektefelle må overta ansvaret for ektefellens gjeld.
  • Hvis avdøde hadde særkullsbarn, må de(n) samtykke i uskifte. Dette kan gjøres på skjemaet. Alternativt kan det skiftes med særkullsbarna og sitte i uskifte med fellesbarna.
  • Hvis avdøde hadde særeie, må det inngås avtale med arvingene dersom dette skal inngå i uskifteboet. Slik avtale kan inngås på skjemaet. Dokumentasjon på særeie (for eksempel ektepakt) må fremlegges for retten.

Skifte eller uskifte

Ofte velger gjenlevende ektefelle å sitte i uskiftet bo. Gjenlevende ektefelle bør selv vurdere grundig hva som passer best. Følgende forhold kan ha betydning for vurderingen:

  • Hvis skifte foretas, vil enkelte midler tilfalle gjenlevende direkte og derfor bli holdt utenfor skifteoppgjøret (forsikringer, arv, egne inntekter osv.)  Dette vil inngå i uskiftet og må derfor tas med når uskifteboet skal gjøres opp fordi det er verdiene i boet på skiftetidspunktet som skal deles.
  • Hvor stor andel av dødsboet gjenlevende ektefelle vil arve hvis boet skiftes nå. Gjenlevende ektefelle er alltid sikret å arve et minstebeløp, noe som betyr at vedkommende kan bli enearving til alt ektefellen etterlater seg. Se eksempel.

Retten til skjevdeling faller bort dersom du har valgt uskifte som skifteform.

  • Gjenlevende ektefelles alder og fremtidige livssituasjon.
  • Om det kan oppstå forhold frem i tid som medfører at uskifteboet må skiftes.

Uskifteboet skiftes

Uskifteboet skiftes mens gjenlevende ektefelle fortsatt lever dersom

  • gjenlevende ektefelle krever det (§ 24)
  • gjenlevende ektefelle skal gifte seg på nytt (§ 23)
  • de andre arvingene krever det og gjenlevende ektefelle har inngått samboerskap etter 1. juli 2009 og dette samboerskapet har vart i minst to år (§24)
  • de andre arvingene krever det fordi verdien av uskifteboet er vesentlig redusert grunnet gjenlevende ektefelles atferd (§ 27)

Ved skifte av uskifteboet når gjenlevende ektefelle fortsatt lever, har gjenlevende sin arverett etter førstavdøde i behold. Hadde ektefellene felleseie, skal deres samlede verdier/forpliktelser deles i to. Avdøde ektefelles halvdel deles da mellom arvingene etter reglene om privat skifte.

Ved skifte av uskifteboet ved lengstlevendes død, fordeles arven med en ½ til hver av de to slekter. I disse tilfellene skal det med andre ord ikke regnes noen arv fra førstavdøde til gjenlevende ektefelle.

Dersom gjenlevende ektefelle satt i uskifte med avdødes særeiemidler, skal det tas hensyn til dette. Det vil i den forbindelse ofte være inngått en avtale mellom gjenlevende ektefelle og førstavdødes arvinger med hensyn til hvordan den forholdsmessige fordelingen skal være. Avtalen vil som hovedregel være tatt inn i skjemaet "Melding om uskiftet bo". 

Arv når avdøde etterlater seg samboer

Enkelte samboere har rett på arv etter loven. Arveretten er ikke så omfattende som arveretten til gjenlevende ektefelle. Det kan derfor fortsatt være behov for å opprette et testament.

Arv som samboer reguleres av arveloven Kapittel III A, §§ 28a – 28g

Arverett for samboer med felles barn

Gjenlevende samboer som

  • har felles barn
  • har hatt felles barn
  • venter felles barn

har rett til en minstearv etter avdøde.

Denne arven er på inntil 4 ganger grunnbeløpet (1 G = kr 99 858), og går foran barnas pliktdelsarv der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler.

Arveretten kan utvides eller innskrenkes ved testament.

Hvis arveretten reduseres, skal samboeren ha fått kjennskap til testamentet før dødsfallet.

Dersom arveretten utvides, må dette ikke gå ut over barnas pliktdelsarv. Livsarvingene skal til sammen arve minst 2/3. Det vil si at dette ikke kan tas fra dem ved å opprette testament. Ved testament kan samboerens arverett følgelig økes fra 4G til 1/3 (33 %) av boet.

Arverett for samboer hvor avdøde ikke hadde barn

Gjenlevende samboer som ikke har barn sammen med avdøde, har ikke arverett etter loven.

Dersom avdøde var barnløs, kan vedkommende ha opprettet testament hvor hele eller deler av formuen er testamentert til samboeren.

Arverett for samboer hvor paret ikke hadde barn sammen, men avdøde hadde særkullsbarn

Gjenlevende samboer som ikke har barn sammen med avdøde, har ikke arverett etter loven.

Samboeren kan ha opprettet testament. Følgende begrensinger gjelder:

  • Livsarvingene skal til sammen arve minst 2/3. Det vil si at dette ikke kan tas fra dem ved å opprette testament. Ved testament kan samboerens arverett derfor settes til inntil 1/3 (33 %) av boet.
  • Etter minst 5 års samboerskap utvides adgangen til å opprette testament slik at arverett fortsatt er 1/3 (33 %) av boet, men det kan bestemmes at arven minst skal utgjøre en verdi tilsvarende 4G. Denne arven går foran særkullsbarnas pliktdelsarv der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler.

Uskifte for samboere som hadde barn sammen

Gjenlevende samboer har rett til å sitte i uskifte med felles barn. Avdødes særkullsbarn må samtykke i uskifte. Alternativt kan det skiftes med særkullsbarna og sitte i uskifte med fellesbarna.

Uskifte er begrenset i forhold til det som gjelder for ektefeller. Etter loven omfattes kun

  • felles bolig med innbo som er brukt i fellesskap
  • bil og fritidsbolig med innbo som er brukt i fellesskap.

Omfanget kan utvides eller innskrenkes ved bruk av testament. Dersom det innskrenkes skal gjenlevende samboer ha fått kjennskap til testamentet.

Uskifte for samboere som ikke hadde barn sammen

Dersom avdøde og gjenlevende samboer ikke hadde barn sammen, har ikke gjenlevende samboer adgang til å sitte i uskifte. Dette gjelder selv om avdøde var barnløs. Det er heller ikke adgang til å fastsette en slik uskifterett i et testament

Om innholdet på denne siden

Innholdet i fagstoffet er hentet fra Oslo byfogdembetes nettside, og omarbeidet av Buskerud tingrett.

 

Til toppen