Bilskade - forsikring

27.11.2002, 2002/87, sivil sak, anke
Forsikringsavtaleloven § 4-14
A (advokat Ola Haugen) mot Storebrand Skadeforsikring AS (advokat Wenche Undli)
Gussgard, Skoghøy, Coward, Mitsem og Aasland

A meldte i mars 1999 til Storebrand Skadeforsikring AS at bilen hans var stjålet. Den ble gjenfunnet i skadet tilstand. Sakkyndige konkluderte med at bilen var kjørt med riktig nøkkel til stedet der den ble funnet, og Storebrand mente at det forelå forsikringssvik. Selskapet ga uttrykk for dette i et brev som selskapet mener ble sendt As advokat, men som advokaten hevder at han ikke fikk.

Etter forsikringsavtaleloven (FAL) § 4-14 må selskapet gi forsikringstakeren skriftlig beskjed uten ugrunnet opphold dersom det vil påberope at det etter en av reglene i kapit-tel 4 er helt eller delvis fri for ansvar. Forsømmes dette, mister selskapet retten til å påbe-rope seg forholdet. Etter FAL § 8-1 bortfaller krav mot selskapet dersom sikrede utviser svik ved skadeoppgjøret, og FAL § 4-14 gjelder tilsvarende. A reiste sak for domstolene. Storebrands prinsipale anførsel var at han ikke hadde sannsynliggjort at bilen var stjålet, og at § 4-14 da ikke kom til anvendelse. Subsidiært ble det anført at det forelå svik, og at reklamasjonsfristen var overholdt. Byretten ga A medhold i kravet om forsikringsdekning. Lagmannsretten tok Storebrands prinsipale anførsel til følge. Høyesterett stadfestet byrettens dom. Det var enighet om resultatet, men én dommer hadde en noe annen begrunnelse. Høyesteretts flertall tok utgangspunkt i det klare krav at forsikringstakeren må sannsyn-liggjøre at det foreligger et forsikringstilfelle. Er dette kravet oppfylt, må selskapet over-holde reklamasjonsfristen i FAL § 4-14, dersom det vil gjøre gjeldende begrensninger i sitt ansvar i henhold til FAL kapittel 4. Kravet om at sikrede må sannsynliggjøre at et forsikringstilfelle foreligger, fremgår imidlertid ikke av kapittel 4, og fristbestemmelsen gjelder da ikke direkte. Flertallet kom til at bestemmelsen måtte anvendes analogisk i de tilfellene der svik var det eneste alternativ til at det forelå et forsikringstilfelle. Det var enighet mellom partene om at tvisten nettopp gjaldt et slikt tilfelle. Én dommer mente at det følger av en naturlig - presiserende - fortolkning av § 4-14, jf. § 4-9 at bestemmelsen også kommer til anvendelse i tilfeller hvor forsettlig skadefrem-kallelse er det eneste alternativ til at det er inntrådt et forhold som gir forsikringsdekning. Når det gjaldt spørsmålet om kravet i § 4-14 var oppfylt, la Høyesterett enstemmig til grunn at Storebrands brev ikke var avsendt.
Til toppen