Grensen mellom straffri besittelse og straffbar oppbevaring av dopingmidler

08.10.2002, 2001/1561, straffesak, anke
Straffeloven § 162 b første ledd
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Ellen Cathrine Greve) mot A (advokat Arne Meltvedt)
Flock, Bruzelius, Støle, Stabel, Gussgard

A var i herredsretten dømt til en bot stor kr 8 000 for overtredelse av straffeloven § 162 b første ledd, jf. fjerde ledd. Han ble frifunnet i lagmannsretten. De dopingmidler som var beslaglagt hos A gjaldt 23 200 mg av kategorien anabole steroider. A erkjente å ha brukt dopingmidler i forbindelse med deltakelse på høyt nivå i styrkeløft og kroppsbygging.

I overensstemmelse med As egen forklaring la lagmannsretten til grunn at de beslaglagte dopingmidlene bare utgjorde en kur for ham, og at det derfor var tale om besittelse og ikke om oppbevaring. Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom på grunn av uriktig rettsanvendelse. Høyesterett uttalte at den straffrie besittelse av dopingmidler forbundet med egen bruk bør begrenses til det kvantum som vil forbrukes under det som ved et grovt skjønn kan betegnes som en gjennomsnittlig brukerdose i løpet av en kur. Ut fra opplysningene i saken var det åpenbart at den aktuelle mengde lå vesentlig over et slikt kvantum. Det ble gitt uttrykk for at det kvantum som kunne aksepteres som besittelse, burde ligge på rundt 4 000 mg. Ved bedømmelse av beslag av flere stoffer - slik tilfellet var for As vedkommende - måtte man normalt kunne vurdere stoffene samlet, uten å ta hensyn til om mengden av det enkelte stoff isolert sett ikke oversteg grensen for straffri besittelse.
Til toppen