Habiliteten til Høyesteretts dommere i tre saker for Høyesterett i plenum.

23.01.2002, 2000/770, sivil sak, anke, 2001/1527, straffesak, kjæremål og 2001/890, sivil sak, kjæremål
Domstolloven §§ 106 og 108
Asbjørn Drevik (advokat Anders Chr. Stray Ryssdal) mot Staten v/Finansdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Wenche Elisabeth Arntzen), Trygve Angell (advokat Arne Meltvedt) Svein R. Goli (advok
Bruzelius, Schei, Tjomsland, Aarbakke, Stang Lund, Skoghøy, Utgård, Mæland, Dolva, Lund, Flock, Stabel og Aasland

To av sakenes reiser langt på vei de samme rettslige spørsmål, og Høyesterett skal behandle dem under ett. Uttalt at det ikke vil være mulig for en dommer som er habil i de ene saken, men ikke i den andre, å delta i rådslagninger uten at han eller hun derved direkte kan påvirke avgjørelsesgrunnlaget i begge sakene. Inhabilitet i den ene av sakene medførte således inhabilitet også i den andre. Den tredje saken reiser et annet rettsspørsmål, selv om den også gjelder forholdet mellom EMK og intern norsk rett og skal behandles særskilt. Uttalt at inhabilitet i denne saken er uten betydning for vedkommendes habilitet i de to første sakene, og omvendt.

Justitiarius Smith ble ansett inhabil i alle tre sakene. I Sundt-saken, som skal forhandles særskilt, er han inhabil etter domstolloven § 106, da hans svigersønn handler i saken for staten. I Drevik-saken ble han ansett inhabil etter lovens § 108. Det ble her vektlagt at svigersønnen, som opprinnelig hadde meldt seg som prosessfullmektig for staten i saken, også etter at han fratrådte som prosessfullmektig, kan ha en sentral rolle ved Regjeringsadvokatens behandling av den delen av Drevik-saken som Høyesterett nå skal behandle. Det ble vist til at svigersønnen er medlem av ledergruppen ved embetet, og tildelt fagansvaret for internasjonal rett. Et slikt fagansvar må innebære at han er en viktig rådgiver overfor de statsetater som henvender seg til Regjeringsadvokaten med spørsmål om anvendelsen av EMK mv., og ikke minst overfor de andre advokatene ved embetet. Det ble også vektlagt at svigersønnens befatning med saken ikke hadde opphørt da prosessoppdraget ble tildelt andre ved embetet. Han opplyste at han fra tid til annen uformelt har drøftet enkelte spørsmål i tilknytning til konvensjonen med statens prosessfullmektig i Drevik-saken, og at dette ikke ville bli endret. En opplysning om at han også har drøftet tilsvarende spørsmål med førstestatsadvokat Eriksen, som aktorerer i Angell/Goli-saken, bekreftet at han fortsatt kan ha en viktig rolle ved Regjeringsadvokatens behandling av saken. Tre dommere ble funnet inhabile på grunnlag av at ektefellen eller samboeren enten har deltatt ved behandlingen av saken tidligere, eller har et overordnet administrativt ansvar for de problemstillinger som sakene reiser, eller som samboer med Regjeringsadvokaten som handler i saken for staten også i de tilfellene hvor han ikke selv møter i retten. Dommer Oftedal Broch var sjef for Økokrim da tiltale for skatteunndragelser ble tatt ut mot Drevik. Saken, som ble rettskraftig avgjort i 1995, ble aktorert av en av statsadvokatene ved embetet. De samme unndragelsene danner grunnlaget for beskatning og for ileggelse av tilleggsskatt. Plenumssaken gjelder spørsmålet om ileggelsen av tilleggsskatt er i strid med EMK Protokoll 7 artikkel 4. Oftedal Broch ble under dissens funnet inhabil i Drevik-saken. Flertallet (7 dommere) fant det problematisk å legge vekt på at straffesaken gjaldt en annen sak enn saken om tilleggsskatt. Det ble uttalt at dette kunne oppfattes som å innebære en bestemt rettsoppfatning av det spørsmål Høyesterett skal ta stilling til, og at selv om identifikasjonsspørsmålet kan tenkes vurdert forskjellig i forhold til EMK Protokoll 7 artikkel 4 og til domstolloven § 108, så fremtrer spørsmålene om sammenheng som langt på vei likeartede. Det ble også ansett at det uansett er en sammenheng mellom de to sakene ved at de er bestemmende for den samlete reaksjonen overfor Drevik, og uttalt at det er nærliggende at Økokrim kan ha foretatt vurderinger omkring den samlede reaksjon. Flertallet viste videre til at Oftedal Broch i sin skriftlige redegjørelse om sin habilitet, ga uttrykk for at han måtte anses inhabil fordi han så straffesaken mot Drevik som en del av det sakskompleks som Høyesterett nå skal behandle. Mindretallet (6 dommere) viste til at straffesaken mot Drevik var rettskraftig avgjort før ligningsmyndighetene traff noe vedtak i saken, og til at anførselen om at straffesaken stengte for å ilegge ham tilleggsskatt ble fremsatt som ny anførsel i anken til Høyesterett i skattesaken. Mindretallet viste videre til at spørsmålet nå for Høyesterett er om den rettskraftige straffedommen stenger for ileggelse av tilleggsskatt, og at det ikke er noen slik sammenheng mellom de to sakene at tilliten til dommerens uhildethet i den saken som nå skal behandles svekkes. Det var enighet om at dommer Rieber-Mohn ikke var inhabil i noen av sakene.Rieber-Mohn var riksadvokat da Økokrim tok ut tiltale mot Drevik, og da han ble dømt. Flertallet viste til at straffesaken overhodet ikke var realitetsbehandlet ved Riksadvokatembetet. Dommerens stilling som riksadvokat kunne ikke anses generelt å inhabilisere ham som dommer i straffesaker som verserte i hans tid i embetet. Mindretallet la vekt på de samme hensyn som etter dets mening talte for at dommer Oftedal Broch ikke var inhabil.
Til toppen