Løpende beskatning av begunstigede norske skattytere i truster

10.06.2002, 2001/662, sivil sak, anke
Skatteloven §§ 10-60 til 1063
Staten v/Sentralskattekontoret for storbedrifter (advokat Morten Søvik) mot Fred. Olsen mfl. (advokat Einar Harboe)
Stang Lund, Utgård, Matningsdal, Stabel og Aasland

Ptarmigan Trust i Liechtenstein ble opprettet i 1980 med USD 6 000 i egenkapital blant annet for å verne familien Olsens økonomiske interesser i forbindelse med økonomiske vansker i Timex-gruppen. De begunstigede i trusten er Fred. og Petter Olsen og deres etterkommere. Ved hjelp av garanti fra Fred. Olsen Finance i London og utstedelse av preferanseaksjer i selskap trusten eier, overtok den Timex-gruppen og andre operative selskaper i 1980 årene. I 1994 hadde Ptarmigan en bokført netto formue på noe over en milliard kroner. Utdeling til noen av de begunstigede fant første gang sted i 2000 med til sammen USD 100 000. I januar 2002 hadde trusten utbetalt i alt USD 350 000 til begunstigede.

Sentralskattekontoret fant at de begunstigede norske skattytere kontrollerte Ptarmigan Trust gjennom eierskap eller ved direkte eller indirekte å ha innflytelse over denne. I samsvar med dette ble de norske skattytere for 1994 gitt fradrag for underskudd med 15 804 kroner hver for Fred. Olsen og sju av hans etterkommere og med 52 652 kroner hver for Petter Olsen og to av hans etterkommere. Den løpende skattlegging av overskuddet i trusten i senere år uten hensyn til utdeling ble stilt i bero etter at gyldigheten av ligningen ble brakt inn for domstolene. Oslo byrett frifant staten. Borgarting lagmannsrett opphevde ligningen fordi de begunstigede norske skattytere verken var eiere eller på annen måte utøvde kontroll over trusten. Høyesteretts flertall kom under tvil til at Ptarmigan Trust var norsk kontrollert ved at over halvparten av trustens formue var å anse som eiet av de begunstigede norske skattytere. Trustavtalens bestemmelser om at forvalterne (trustees) rettslig og faktisk disponerte over trustens formue etter eget skjønn, var ikke til hinder for at de begunstigede var å anse som eiere etter den tidligere selskapsskattelov § 7-1 annet punktum jf. § 7-3 (nå skatteloven § 10-60 annet punktum jf. § 10-62). Hovedformålet med Ptarmigan Trust og forvaltningen av denne er at de begunstigede skal ha de økonomiske fordeler av overskudd og trustformuen, og får gjenværende formue overført til seg når trusten avvikles. Løpende beskatning kunne da foretas uten hensyn til hvem som er tillagt kompetansen til å utføre eierbeføyelsene. Utsiktene til utdeling, rentefrie lån og garantier og krav på andel av trustformuen ved oppløsning og avvikling, ble ansett tilstrekkelig til at de begunstigede norske skattytere måtte anses å ha fordel av trusten. Da det var åpenbart at trusten hadde erverv til formål, og ville ha måttet betale inntektskatt om den hadde vært et norsk skattesubjekt, medførte skattefrihet i Liechtenstein at trusten hører hjemme i et lavskatteland, jf. selskapsskatteloven § 7-4 (nå skatteloven § 10-63). Vilkårene for løpende skattlegging av de begunstigede norske skattepliktige var da oppfylt. Det framgikk av forarbeidene at lovgiver hadde tatt sikte på løpende beskatning av begunstigede norske skattytere i truster i lavskatteland. En dommer kom til at de begunstigede norske skattytere verken kunne anses for å eie trusten eller å kontrollere denne.
Til toppen