Rasistiske ytringer straffeloven § 135 a (Kort sammendrag)

17.12.2002, 2001/1428, straffesak anke
Straffeloven § 135 a
A mot Den offentlige påtalemyndighet
Høyesteretts dommere i plenum

Saken gjelder spørsmål om ytringer fremsatt under en nynazistisk demonstrasjon i Askim den 19. august 2000 rammes av rasismeparagrafen i straffeloven § 135 a. A er en lederskikkelse i den nynazistiske gruppen Boot Boys. I forbindelse med at gruppen var blitt nektet å demonstrere i Oslo i anledning Rudolf Hess' dødsdag 17. august, ble det reagert med en ulovlig demonstrasjon i Askim. Det ble marsjert til torget, der A holdt en kort appell. Han kom der med flere sterkt krenkende utsagn om innvandrere og jøder, og ble satt under tiltale for overtredelse av straffeloven § 135 a. Han ble frifunnet i Halden byrett, og dømt i Borgarting lagmannsrett, for så vidt gjaldt utsagnene om jødene. Høyesterett behandlet saken i plenum, og A ble under dissens frifunnet. Alle Høyesteretts dommere var enige om at straffeloven § 135 a må tolkes med de begrensninger som følger av Grunnloven § 100 om ytringsfrihet, og at det må foretas en avveining der ytringsfriheten må tillegges stor vekt, jf. plenumskjennelsen i Rt.1997 side 1821 (Kjuus-saken).

Høyesteretts flertall - 11 dommere - tok utgangspunkt i at utsagn som skal strafflegges, må tolkes med utgangspunkt i hva som faktisk er uttalt, og at man av rettssikkerhetsgrunner må være forsiktig med utvidende tolking ut fra sammenhengen. Appellen ga uttrykk for at jødene "suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker", og for generell hyllest til Adolf Hitler og Rudolf Hess. Dette måtte ses som en ideologisk tilslutning til nazismen. Utsagn der Hess ble hyllet "for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa fra Bolsjevismen og Jødedommen under andre verdenskrig" kunne ikke ses som tilslutning til jødeforfølgelsene og dermed godkjenning av masseutryddelsen av jødene under krigen. Utsagnet "hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn" var ment å gi uttrykk for et faktum, som er galt. Det ga imidlertid ikke oppfordring til tiltak mot innvandrerne, og uansett ikke til grove integritetskrenkelser. Utsagnene overfor begge gruppene var sterkt nedsettende og krenkende - og usanne. De var likevel ikke så kvalifisert krenkende at § 135 a kom til anvendelse. Mindretallet - 6 dommere - hadde et annet syn på hva som var en naturlig forståelse av utsagnet om jødene. Mindretallet mente man i større grad måtte legge vekt på den fullstendige tekst og sammenheng og kom - som lagmannsretten - til at koblingen til Hitler og Hess måtte ses som en godkjennelse av og tilslutning til de massive overgrep mot jødene før og under annen verdenskrig. Utsagnene var grovt krenkende og ble derfor funnet straffbare.
Til toppen