Straffutmåling ved forsettlig drap - var drapet utført i berettiget harme

27.11.2002, 2002/163, straffesak, anke
Straffeloven § 56 nr. 1 b nå § 56 bokstav b
A (advokat Berit Reiss-Andersen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal)
Gjølstad, Tjomsland, Støle, Matningsdal og Schei

Domfelte var funnet skyldig i forsettlig drap på sin far utført med kniv. Lagmannsretten kom - som herredsretten - til at straffen burde settes til syv års fengsel, under dissens fra tre meddommere som ikke fant grunn til å gå over minstestraffen for forsettlig drap på fengsel i seks år. Det ble ved straffutmålingen lagt til grunn at domfelte i barne - og ungdomsårene ble utsatt for flere seksuelle overgrep fra farens side, også samleie. Overgrepene opphørte rundt 1985, da hun var 15-16 år.

Domfeltes anke til Høyesterett førte ikke frem. Høyesterett tok heller ikke til følge påtalemyndighetens anke til skjerpelse av straffen. Høyesterett kom - på samme måte som lagmannsretten - til at bestemmelsen i straffeloven § 56 nr. 1 b om berettiget harme ikke kunne anvendes, slik at det ikke under noen omstendighet var grunnlag for å gå under minstestraffen. Farens overgrep var riktignok meget alvorlige og av en slik karakter at de kan gi senvirkninger for den som har vært utsatt for slike overgrep som barn. Men det var 15 år siden overgrepene opphørte, og opptakten til drapet var ikke å finne i forhold fra farens side. Det var domfelte som sammen med to andre familiemedlemmer oppsøkte faren nattetid mens han lå og sov. Faren ble knivstukket gjentatte ganger og gikk ikke til motangrep utover å verge seg. Det ble også lagt vekt på at domfeltes ruspåvirkning - av alkohol og amfetamin - var en nokså avgjørende faktor for handlingsforløpet.
Til toppen