Utpressingsforsøk, frihetsberøvelse, legemsbeskadigelse - straffutmåling

19.12.2002, 2002/1230, straffesak, anke

Straffeloven § 223

A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kjetil Omholt)

Dommere: Rieber-Mohn, Gussgard, Stang Lund, Støle, Dolva

A var i byretten domfelt for en rekke straffbare forhold, blant andre utpressingsforsøk, frihetsberøvelse, legemsbeskadigelse og trusler til en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder. Hans fullstendige anke over domfellelsen for utpressingsforsøket og frihetsberøvelsen ble tillatt fremmet. I lagmannsretten ble han domfelt påny for disse forhold og de han var endelig domfelt for til fengsel i 2 år og 6 måneder. A anket til Høyesterett over lovanvendelsen for så vidt gjaldt domfellelsen for frihetsberøvelse etter § 223 og over straffutmålingen.

Bakgrunnen for saken var at domfelte traff fornærmede hos noen felles bekjente. De kom i klammeri fordi domfelte mente at fornærmede skyldte ham et betydelig beløp. Domfelte knivstakk fornærmede tre ganger ulike steder på kroppen og avfyrte et skarpt skudd ca. 1 m fra hodet hans mens han satt i sofaen. Deretter tvang - under trusler - domfelte ham til å være med på en kjøretur til X. Der ble fornærmede beordret til å oppholde seg alene i en leilighet i ca. 1 døgn. Deretter kjørte domfelte med fornærmede i bilen til en hytte i nærheten, der domfelte påny ble beordret til å oppholde seg alene i 1 døgn. Deretter kjørte domfelte fornærmede til Y der han ble truet til å undertegne et gjeldsbrev før han ble sluppet fri. Det måtte legges til grunn at fornærmede hele tiden har vært redd for sitt og/eller familiemedlemmenes liv hvis han ikke fulgte domfeltes instrukser. Forsvareren for Høysterett anført at det ikke forelå frihetsberøvelse i straffelovens forstand i de lange perioder fornærmede under trusler oppholdt seg i en leilighet og en hytte uten domfelte til stede. Det kreves fysiske hindringer i bevegelsesfriheten, ble det anført. Høyesterett sluttet seg til lagmannsrettens rettsanvendelse ved at hele hendelsesforløpet ble sett i sammenheng - og da var det tale om en vedvarende frihetsberøvelse fra første biltur startet til gjeldsbrevet ble undertegnet etter siste biltur. Også uttalt at mye taler for at bilturene isolert sett var å anse som en straffbar frihetsberøvelse, liksom oppholdene i leiligheten og hytta. Straffen - som var en fellesstraff med tidligere betinget del av en dom for liknende forbrytelser - ble ikke endret. Uttalt at den iallfall ikke var for streng.

Til toppen