Avskjed etter arbeidsmiljøloven § 66 nr. 1

17.11.2003, 2003/88, sivil sak, anke
arbeidsmiljøloven § 66 nr. 1
X AS (advokat Kristin Hegstad) mot A (advokat Arne Meltvedt)
Flock, Mitsem, Skoghøy, Gussgard, Gjølstad

A hadde siden 1994 arbeidet som overingeniør i Y, avdeling for informasjonsteknologi. Etter diverse omorganiseringer ble hans arbeidsgiver etter hvert et heleiet datterselskap av et selskap hvor Z ASA hadde en eierandel på vel femti prosent. I siste halvdel av 1990-årene var A av sin arbeidsgiver utleiet til Z Mobil AS. Der arbeidet han med utvikling av programvare for nødvendig datamessig håndtering av Z Mobil AS' avtaler om deltakelse i ulike bonuskortordninger.

Under dette arbeidet ga A ved flere anledninger uttrykk for at datasystemene hadde vesentlige mangler. Kritikken kulminerte den 22. desember 1999. A sendte da en e-post til samtlige av sine arbeidsgivers ansatte i . - noe over 60 personer - samt til tre personer i Z Mobil AS. I e-posten ble for det første påpekt diverse svakheter ved bonussystemene. Dernest fremsatte A påstander om at bonusordningen rent forretningsmessig ville være meget ugunstig for Z Mobil AS, blant annet ved at "flere 10-talls millioner" ble overført til kortselskapene. For det tredje rettet A grove beskyldninger mot navngitte ledere i Z-konsernet. Z skulle være "tappet .. for millionbeløp som er overført til firmaer der de samme ledere har eller hatt egne interesser", dette skulle være "kamuflert", myndighetene skulle være "ført grundig bak lyset", revisjonen var "tyst", og dette "tålte ikke dagens lys". A ble etter dette meddelt avskjed. Han anla søksmål med krav om erstatning for Oslo byrett som frifant arbeidsgiveren. Etter anke til lagmannsretten ble A tilkjent erstatning for urettmessig avskjed med kr 1 500 000. Høyesterett stadfestet enstemmig byrettens dom. Det ble blant annet uttalt at e-posten ikke kunne leses annerledes enn at de omtalte ledere i Z ble beskyldt for mislige forhold av en slik karakter at de var straffbare, for eksempel som overtredelse av bestemmelsene om utroskap. A hadde ikke søkt å begrunne at beskyldningene var berettigede, og det ble lagt til grunn at de var grunnløse. Uttalelsene var både egnet til å undergrave den tillit som de omtalte personer og de bedrifter som de ledet, var avhengig av, og til å skape uro blant de ansatte. As uttalelser var ikke direkte rettet mot hans egen arbeidsgiver, men X AS var et selskap i Z-konsernet. Uttalelsene medførte at arbeidsgiveren med rette mistet tilliten til A. Selv om man innen rommelige grenser må akseptere kritiske ytringer både innad i en bedrift og utad, kunne ikke ytringsfriheten etablere noe vern mot reaksjoner fra en arbeidsgiver ved ytringer av den karakter som var fremsatt i denne saken. Avskjeden var følgelig berettiget, og det var dermed ikke grunnlag for As erstatningskrav.
Til toppen