Erstatningskrav mot et revisjonsforetak

06.06.2003, 2002/275, sivil sak, anke
Aksjeloven av 1976 § 15-2 jf. § 15-1 og revisorloven av 1964 § 17 a
I. Deloitte & Touche Statsautoriserte Revisorer DA Gjensidige Forsikring (advokat Nils-Henrik Pettersson) og Bernhard Asle Lyngstad (advokat Espen Lindbøl) mot Ivaran Shipping AS (advokat Harald Arnkv
Coward, Rieber-Mohn, Mitsem, Stabel og Aasland

Saken gjaldt erstatningskrav fra et selskap mot selskapets valgte revisor for ikke å ha hindret eller redusert tap ved omfattende og spekulative valutahandler som selskapets administrerende direktør foretok, jf. aksjeloven av 1976 § 15-2 jf. § 15-1 og revisorloven av 1964 § 17 a, som gjaldt i det aktuelle tidsrommet.

Et sentralt spørsmål var ansvarsfordelingen mellom styret og revisor i forhold til forskjellige oppgaver. Partene var enige om at det ikke var vesentlige feil i selskapets årsregnskaper. Bebreidelsene mot revisor gjaldt dels mangler ved planleggingen og gjennomføringen av revisjonen, dels manglende informasjon til selskapets styre, og var sammenfattet i seks punkter: - kontrollen av administrerende direktørs autorisasjon til å drive valutahandel - måten revisorrapporter ble oversendt på, og hvordan de ble fulgt opp - manglende rapportering av indikasjoner på misligheter foretatt av administrerende direktør - planleggingen av revisjonen - den regnskapsmessige behandlingen av pantsettelser - manglende presisering eller forbehold i revisjonsberetningen Byretten kom til at revisor på enkelte punkter hadde opptrådt uaktsomt, men at dette ikke var årsak til selskapets tap, og de saksøkte ble dermed frifunnet. Lagmannsretten kom derimot - under dissens - til at de saksøkte var erstatningsansvarlige, men reduserte ansvarsbeløpet til en fjerdedel av tapet på grunn av styrets forhold. Høyesterett stadfestet byrettens frifinnende dom. Det ble uttalt at når man var utenfor de oppgavene som knyttet seg til årsoppgjør og regnskap, måtte utgangspunktet være at primæransvaret for å føre kontroll med den administrerende direktørs disposisjoner lå hos styret. Revisors plikt måtte først og fremst være å reagere hvis han var blitt oppmerksom på uregelmessigheter som kunne gi fare for tap, og som han måtte regne med at styret ikke kjente til. I vurderingen måtte det få betydning hvilke kunnskaper revisor og styret hadde, og også hvilke kunnskaper revisor måtte regne med at styret hadde. - På alle uten ett av de punktene der selskapet bebreidet revisor, kom Høyesterett til at revisor ikke hadde vært erstatningsbetingende uaktsom. På det siste punktet - den regnskapsmessige behandlingen av pantsettelser - tok Høyesterett ikke stilling til aktsomhetsspørsmålet, fordi det i alle fall ble sett som klart at en annen opptreden fra revisor ikke ville ha ført til at styret hadde grepet inn og hindret ytterligere valutahandel fra administrerende direktørs side.
Til toppen