Gjentatt forfølgning - spørsmål om gjenopptakelse av rettskraftig straffedom (KORTVERSJONEN AV SAKEN)

21.03.2003, 2002/769, straffesak, begjæring om gjenopptakelse
Straffeprosessloven § 392 første ledd. EMK Protokoll 7 artikkel 4 nr. 1
A mot Den offentlige påtalemyndighet
Støle, Stabel, Utgård, Bruzelius, Rieber-Mohn, Matningsdal, Flock, Tjomsland, Dolva, Aasland, Schei.

Ved plenumskjennelse 3. mai 2002 kom Høyesterett til at det etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) Protokoll 7 artikkel 4 nr. 1 ikke er adgang til å fremme en straffesak hvor tiltalen gjelder det å ha gitt uriktige og ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene, dersom tiltalte tidligere er ilagt forhøyd tilleggsskatt for det samme forhold. Spørsmålet i den saken som nå ble behandlet av den samlede Høyesterett, var om en straffesak som i et slikt tilfelle var blitt fremmet og hvor tiltalte var blitt straffedømt i 1998, skulle gjenopptas.

Adgangen til gjenopptakelse er her regulert i straffeprosessloven § 392 første ledd. Etter bestemmelsen kan gjenopptakelse skje til gunst for domfelte når Høyesterett har fraveket en lovtolkning som den tidligere har lagt til grunn, og som dommen bygger på. Etter regelen har altså domstolene en skjønnsmessig adgang til å beslutte gjenopptakelse dersom de lovbestemte vilkår er til stede. Høyesterett kom enstemmig til at de lovbestemte vilkår i § 392 første ledd var oppfylt, men at den skjønnsmessige adgang til å tillate gjenopptakelse ikke burde benyttes. Det ble vist til at det hadde vært en utvikling i tolkningsmetode med hensyn til forholdet mellom norske prosessregler på strafferettens område og regler som bygger på konvensjonen - herunder forbudet mot gjentatt forfølgning i Protokoll 7 artikkel 4 nr. 1. Menneskerettsloven hadde vært en viktig tolkningsfaktor i utviklingen. Forståelsen av bestemmelsen i konvensjonen hadde vært gjenstand for avklaring og utvikling både ved EMDs egen praksis og ved Høyesteretts praksis. Denne rettsutvikling var ikke avsluttet i 1998, men hadde fortsatt frem til plenumskjennelsen 3. mai 2002 i Rt. 2002 side 557. Høyesterett mente at viktige reelle hensyn tilsa at dagens rettsoppfatning ikke burde virke tilbake med gjenopptakelse av rettskraftige straffedommer.
Til toppen