Spørsmål om dobbelstraff i forbindelse med disiplinærreaksjon

02.09.2003, 2003/509, straffesak, anke
EMK protokoll 7 artikkel 4
A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (assisterende riksadvokat Hans-Petter Jahre)
Skoghøy, Gjølstad, Coward, Stabel og Schei

Saken gjaldt spørsmål om en straffesak må avvises etter EMK protokoll 7 artikkel 4 fordi tiltalte tidligere med hjemmel i straffegjennomføringsloven § 40 er ilagt en disiplinærreaksjon for samme handling.

Under soning av en dom på 12 års fengsel for drap og narkotikalovbrudd ble det som reaksjon på at A hadde vært i besittelse av og brukt hasj med hjemmel i straffegjennomføringsloven § 40 truffet vedtak om at hans dagpenger skulle reduseres til en halvpart for en periode på 10 dager. Det totale beløp dagpengene ble redusert med, utgjorde kr 230. A ble deretter tiltalt for overtredelse av straffeloven § 162 første ledd, jf. femte ledd (erverv av hasj) og legemiddelloven § 31 annet og fjerde ledd, jf. § 24 første ledd (besittelse og bruk av hasj). A erkjente de faktiske forhold, men gjorde gjeldende at han ikke kunne straffedømmes fordi han tidligere var ilagt en disiplinærreaksjon for samme forhold. Bergen tingrett kom til at disiplinærreaksjoner etter straffegjennomføringsloven § 40 ikke kan anses som straff i forhold til EMK protokoll 7 artikkel 4 og dømte A i samsvar med tiltalen til en straff av fengsel i 30 dager. A påanket dommen til Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten forkastet anken, og anke fra A til Høyesterett førte heller ikke frem. Høyesterett fremholdt at etter praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) må disiplinærreaksjoner for å bli betraktet som straff i forhold til EMK artikkel 6 være av en forholdsvis sterkt inngripende karakter og - som bemerket av flertallet i Høyesteretts plenumsavgjørelse i Rt. 2002 side 509 på side 520 (Sundtsaken) - i praksis bestå i frihetsberøvelse. Spørsmålet om hva som skal anses som straff i forhold til protokoll 7 artikkel 4, må avgjøres ut fra den samme vurderingstema som etter artikkel 6. På denne bakgrunn fant Høyesterett at inegn av de disiplinærrekasjoner som straffegjennomføringsloven § 40 gir adgang til å anvende, kan anses som straff i forhold til protokoll 7 artikkel 4. Den disiplinærreaksjon som A var ilagt, kunne derfor ikke sperre for senere straffesak. Selv om det ikke var nødvendig for resultatet, uttalt Høyesterett også at overtredelse av straffeloven § 162 og bestemmelsene i legemiddelloven ikke kunne anses som samme forhold som overtredelse av straffegjennomføringsloven § 40.
Til toppen