Tomtesalg, avtalerett, foreldelsesloven

03.02.2003, 2002/488, sivil sak, anke
Vergemålsloven § 49 første ledd jf. § 90 c, foreldelsesloven § 3 nr. 1
Åsta Mæland (advokat Helge J. Talmo) mot Kåre Alvsvåg og Oddrun Alvsvåg (advokat Haldor Tveit)
Lund, Tjomsland, Utgård, Rieber-Mohn og Aasland

Ektefellene Gunhild Bekkenes og Leonard Bekkenes eide en landbrukseiendom i fellesskap. I april 1993, på et tidspunkt da Leonard Bekkenes var dement, inngikk Gunhild Bekkenes avtale med Alvsvåg om salg av en tomt på eiendommen. Det ble oppnevnt hjelpeverge for Leonard Bekkenes, som underskrev avtalen med Alvsvåg på vegne av Leonard Bekkenes. Kort tid etter overskjøtet Gunhild Bekkenes, med samtykke av Leonards verge og av overformynderiet, landbrukseiendommen til Gunhild og Leonard Bekkenes' datter. I 1998, tre år etter Leonard Bekkenes' død, samtykket overformynderiet i Leonards overdragelse til Alvsvåg. Datteren hevdet at avtalen mellom foreldrene og Alvsvåg ikke var bindende for henne. Hun fikk ikke medhold i noen instans.

Alvsvågs anførsel om at det var inngått bindende muntlig avtale før Leonard Bekkenes ble dement, førte ikke frem. Et sentralt spørsmål, som Høyesterett besvarte bekreftende, var om overformynderiet kunne gi samtykke etter vergemålsloven § 49 første ledd etter at den umyndige var død. Tidsforløpet etter dødsfallet må inngå i overformynderiets vurdering av om samtykke skal gis. Da datteren fikk eiendommen overskjøtet, hadde hun kjennskap til at hjelpevergen hadde inngått avtalen på vegne av Leonard Bekkenes, og overformynderiets samtykke ble gitt virkning fra tidspunktet for denne avtalen. Alvsvågs krav på tomten var ikke foreldet: Alvsvåg ville ikke kunne kreve avtalen gjennomført før overformynderiet hadde gitt samtykke, og foreldelsesfristen begynte derfor først å løpe fra dette tidspunkt, jf. foreldelsesloven § 3 nr. 1.
Til toppen