Strømbrudd - økonomisk tap for nettselskapet

27.01.2005, HR-2005-00138-A, (sak nr. 2004/1352), sivil sak, anke

If Skadeförsäkring AB (publ.) ved den norske filialens generalagent (advokat Kjetill Mellum) mot Troms Kraft Nett AS (advokat Gunnar Martinsen)
Bruzelius, Mitsem, Oftedal Broch, Matningsdal og Lund

Saken gjaldt spørsmålet om et nettselskaps reduserte inntektsramme pga. strømavbrudd har erstatningsrettslig vern overfor en entreprenør som sprengte over en av selskapets strømførende kabler.

I forbindelse med gravearbeider på Kvaløysletta hadde Troms Kraft Nett påvist en jordkabel overfor entreprenøren. Under sprengningsarbeider 22. november 2001 oppsto det likevel brudd på kabelen, og flere enn tusen av nettselskapets sluttbrukere var uten strøm i omlag én time. Reparasjonen av kabelen ble betalt av entreprenørens forsikringsselskap. Nettselskapet krevde imidlertid også erstattet sin såkalte KILE-kostnad. KILE-ordningen er innført for å tilskynde at nettselskapene holder et samfunns- og bedriftsøkonomisk forsvarlig nivå på investeringer og vedlikehold. En KILE-kostnad innebærer at selskapet rent faktisk får redusert sine fremtidige inntektsmuligheter med et beløp utregnet på grunnlag av et antatt - stipulert - tap hos de sluttbrukere som rammes av bruddet. Tingretten la til grunn at KILE-kostnaden var påregnelig for skadevolder, at sprengningsuhellet var en vesentlig årsaksfaktor i det samlete hendelsesforløp og at kravet til nærhet i årsakssammenheng var tilfredsstilt. Retten fant heller ikke annet grunnlag for å avgrense tapet. For lagmannsretten ble det av If - som er skadevolders forsikringsselskap - som for tingretten anført at et eventuelt tap ikke hadde erstatningsrettslig vern. I tillegg ble det gjort gjeldende at en KILE-kostnad ikke representerer et tap for nettselskapet fordi det hadde fått kompensert mulige fremtidige KILE-kostnader ved et tillegg til selskapets inntektsramme ved innføringen av ordningen. Lagmannsretten stadfestet tingrettens dom. If gjorde gjeldende de samme to anførslene for Høyesterett. Høyesteretts flertall - fire dommere - kom til samme resultat som lagmannsretten. Etter flertallets syn var det ikke tvilsomt at det ved skadehendelsen oppsto et økonomisk tap for nettselskapet. Flertallet fant ikke grunn til å fravike det erstatningsrettslige utgangspunkt at spørsmålet om det foreligger økonomisk tap skal vurderes ut fra en differansebetraktning. Det forhold at en offentlig regulering åpner for at det kan oppstå nye typer økonomiske tap, medførte ikke grunn til å forlate dette tradisjonelle utgangspunktet for å fastlegge om skadelidte er påført et økonomisk tap. Ifs subsidiære anførsel om at tapet ikke var erstatningsrettslig vernet fordi KILE-kostnaden måtte sidestilles med et tredjemannstap førte heller ikke frem. Flertallet pekte på at det ikke er holdepunkter i rettspraksis for å vurdere eieren av den skadete gjenstanden på linje med tredjemann ved vurderingen av utstrekningen av det erstatningsrettslige vern. Det var heller - etter flertallets syn - ikke rettslige holdepunkter for å avskjære den direkte skadelidtes påregnelige tap ut fra ren interesseavveining. En dommer (Mitsem) mente at anken måtte føre frem. KILE-kostnaden er en særpreget erstatningspost som kun oppstår ved KILE-ordningens egen regulering av forholdet mellom nettselskapene og sluttbrukerne. KILE-kostnaden kunne sies å være nærmere knyttet til denne spesielle reguleringen på skadelidtesiden enn til skadetilfellet. Og siden KILE-beløpene allerede var kompensert ved de påslagene på inntektsrammene som ble gitt ved innføringen av KILE-ordningen, var nettselskapene nærmest til bære tapet ved de konkrete skadehendelsene. En annen løsning ville representere en betydelig, og utilsiktet, utvidelse av skadevolders risikoområde.
Til toppen