Gyldigheten av førerkort ervervet i et annet EØS-land

22.12.2005, HR-2005-02005-A, (sak nr. 2005/1325), straffesak, anke
Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf. § 24 første ledd første punktum a nr. 3
A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Geir Evanger)

Rt-2005-1770

Øie, Skoghøy, Stang Lund, Matningsdal og Aasland

A var av de tidligere instanser funnet skyldig i en fartsovertredelse og to tilfeller av kjøring uten førerkort. Kjøringen som dannet grunnlag for domfellelsen for kjøring uten gyldig førerkort, fant sted i Fredrikstad 13. november og 28. desember 2003. Da hadde A ikke gyldig norsk førerkort. Spørsmålet var om hans svenske førerkort var gyldig i Norge da kjøringen skjedde.

A hadde ikke adgang til å nytte sitt svenske førerkort i Norge da han flyttet tilbake hit i mai 1990, jf. den dagjeldende førerkortforskriften 23. februar 1979 nr. 4 § 35. Spørsmålet var om førerkortet likevel gyldig kunne brukes i Norge i 2003 etter at forskriften med virkning fra 1. januar 1997 hadde fått en ny § 34 a om førerkort utstedt i EØS-området. Paragraf 34 a nr. 3 lød slik: "3. Person med fast bopel i Norge Person med fast bopel i Norge som erverver førerkort i annen EØS-stat etter minst 6 måneders dokumentert opphold der, eller person som har ervervet førerkort i annen EØS-stat før denne tok fast bopel her, har de samme rettigheter og plikter som fremgår av nr. 1 og 2 ovenfor." Av nr. 1 og 2 fulgte det at førerkort som var utstedt i en annen EØS-stat, som hovedregel kunne benyttes i Norge. Høyesterett kom til at § 34 a fikk anvendelse selv om As svenske førerkort allerede ble ervervet i 1986 og ikke ga rett til kjøring i Norge i tiden fra A flyttet tilbake og frem til § 34 a trådte i kraft i 1997. Høyesterett fant videre at § 34 a nr. 3 må forstås slik at det avgjørende er om en person som har ervervet førerkort i en EØS-stat, har bodd sammenhengende i vedkommende land i minst seks måneder før han flytter tilbake til Norge, og ikke om utenlandsoppholdet har vart i seks måneder når førerkortet erverves. A ble etter dette frifunnet for de to tiltalepunktene om kjøring uten gyldig førerkort. Videre ble fradømmelsen av føreretten opphevet fordi kravet til kontradiksjon var tilsidesatt, jf prinsippet i straffeprosessloven § 38 tredje ledd.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen