Gyldighet av utvisningsvedtak

11.03.2005, HR-2005-00375-A, (sak nr. 2004/1631), sivil sak, anke
Utledningsloven § 29 første ledd bokstav c og § 29 andre ledd
Staten v/Utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat Thomas Nordby) mot A (advokat John Christian Elden)

Rt-2005-238

Øie, Bruzelius, Oftedal Broch, Mitsem og Gjølstad

Saken gjaldt gyldigheten av utlendingsmyndighetenes vedtak om å utvise en utlending som er idømt straff i Norge for blant annet grov vold, jf. utlendingsloven § 29 første ledd bokstav c. Den reiste særlig spørsmål om hvilken betydning det har ved forholdsmessighetsvurderingen etter § 29 andre ledd at utlendingen kom til Norge i ung alder.

A flyktet sammen med familien sin fra Vietnam til Malaysia da han var 9 år gammel. Han oppholdt seg i flyktningleir i Malaysia inntil han i 1989 kom til Norge som kvoteflyktning, 12 år og 10 måneder gammel. Ved Oslo byrettes dom 11. april 1997 i den såkalte Oslo S-saken ble A dømt for medvirkning til fire legemsbeskadigelser, de mest alvorlige med døden og betydelig skade til følge. Straffen ble satt til fengsel i 3 år, hvorav 2 år betinget. Den ubetingede delen ble ansett avsonet ved varetekt. Straffen var en fellesstraff med Nedre Romerike herredsretts dom 1. september 1995, hvor A ble idømt fengsel i 6 måneder, hvorav 5 måneder betinget, for blant annet legemskrenkelser. Utlendingsnemnda fattet 25. april 2001 endelig vedtak om å utvise A fra Norge. Oslo tingrett frifant staten, mens Borgarting lagmannsrett fant at vedtaket var et uforholdsmessig tiltak og kjente utlendingsnemndas vedtak ugyldig.

Høyesterett fant at ung alder ved ankomst til Norge ikke er noe absolutt hinder for utvisning, men er et sentralt moment ved den sammensatte vurderingen av om utvisning er et uforholdsmessig tiltak. As unge alder ved ankomsten til Norge måtte derfor veie tungt i forholdsmessighetsvurderingen. Det forelå også andre momenter: A hadde klart sterkere tilknytning til Norge enn til Vietnam, og det medførte atskillige problemer for ham å bo i Vietnam. Dessuten kom han hit som kvoteflyktning med vanskelige opplevelser bak seg som han ikke fikk tilstrekkelig hjelp til å takle. Uttalt at myndighetene har et ansvar for unge kvoteflytninger som tilsier at man bør være noe mer forsiktig med å utvise kvoteflyktninger som har kommet til Norge i ung alder, enn man ellers ville ha vært. Høyesterett kom likevel under dissens 3-2 til at utvisningen av A ikke var et uforholdsmessig tiltak, og at Utlendingsnemndas vedtak således var gyldig. Flertallet bedømte de straffbare handlinger som A hadde begått som alvorligere enn mindretallet, og fant under avveiningen av forholdenes alvor opp mot de tilknytningshensyn som taler mot utvisning, at resultatet måtte bli at vedtaket var gyldig.

Flertallet fremhevet at A i dommen fra 1995 ble dømt for flere og grove voldshandlinger, herunder bruk av kniv overfor to personer ved en anledning, og bruk av jernstang ved en annen, og at forholdene i dommen fra 1997 ble begått kort tid etter hovedforhandlingen og dommen i saken fra 1995. Flertallet pekte også på at selv om domfellelsen i 1997 gjaldt medvirkning, er dette ved gjengkriminalitet særlig alvorlig.

Flertallet viste videre til at A senere har pådratt seg noen mindre graverende forhold, og uttalte at det viste at han ikke hadde lagt kriminaliteten bak seg. Mindretallet la vekt på at A selv ikke ble funnet skyldig i å utføre de skadevoldende handlingene i Oslo S-saken.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen