Betydning av samarbeid med politiet - 1,8 kilo metamfetamin - straffutmåling

06.04.2005, HR-2005-00543-A, (sak nr. 2005/66), straffesak, anke
straffeloven § 162 første og annet ledd, jf. femte ledd
A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)

Rt-2005-406

Stabel, Utgård, Coward, Flock, Lund

A ble i tingretten domfelt for oppbevaring av 1,819 kilo metamfetamin. For kvantum ut over ett kilo gjaldt domfellelsen uaktsomhet. Hun hadde mottatt stoffet fra en venninne, som egentlig skulle ha levert det til hennes datter for videresalg, men ønsket ikke at datteren skulle foreta denne transaksjonen. Hun låste seg derfor inn hos sin tidligere samboer og gjemte stoffet i fryseren der. Han oppdaget stoffet, forsto at det var A som hadde plassert det der, og gravde det ned i skogen. Da han senere ville grave opp stoffet og gi det til henne eller til politiet, motsatte hun seg dette.

Etter en måned ble begge pågrepet, på grunn av opplysninger gjennom telefonkontroll. De erkjente straks, og påviste stedet der stoffet var gravet ned. A ga deretter politiet en rekke opplysninger om de medtiltalte i saken, senere også om andre narkotikasaker i distriktet. Som følge av dette ble hun truet på livet, og hun har måttet flytte til en annen kant av landet med sine tre mindreårige barn, hvorav to har alvorlige sykdommer. Tingretten satte straffen for A til fengsel i to år, hvorav ett år betinget. Hun anket til lagmannsretten, som forkastet anken. Lagmannsretten mindretall mente det burde idømmes samfunnsstraff. Under dissens (3-2) kom Høyesterett til at anken måtte forkastes. Det var sterkt kritikkverdig at A hadde trukket sin tidligere samboer inn i saken, og at hun ville beholde stoffet som "livsforsikring" dersom eieren kom og krevde det utlevert. Tingretten hadde lagt til grunn at straffen, uten bistanden til politiet, ville ha ligget på fengsel i 2 1/2 år. Samarbeidet med politiet førte til at den ble satt ned til 2 år, hvorav ett år ble gjort betinget. Dette tok tilstrekkelig hensyn til de spesielle omstendighetene i saken. Barnas situasjon under soning måtte fengselsmyndighetene ta hensyn til. Mindretallet mente det burde idømmes samfunnsstraff i 420 timer. Bistanden til politiet var av ekstraordinær karakter, og hadde medført betydelig oppofrelse for A og familien. Barna lever under et strengt vitnebeskyttelsregime, som vurderes nødvendig også ut fra deres sikkerhet. Det ville føre til ytterligere belastninger om moren skulle settes inn til soning.

Les heile avgjerda

Til toppen