Avvikende regnskapsår - skatteloven

28.04.2005, HR-2005-00670-A, (sak nr. 2004/1728), sivil sak, anke
skatteloven
Staten v/Rogaland fylkesskattekontor (Regj.adv. v/advokat Asle Bjelland) mot Baker Hughes Norge AS (advokat Arvid Aage Skaar)

Rt-2005-577

Bruzelius, Øie, Støle, Stang Lund, Gussgard

Saken gjaldt spørsmålet om en skattyter som går fra avvikende regnskapsår til kalenderåret som regnskapsår, kan kreve fradrag for saldoavskrivninger for et helt år for perioden mellom det gamle og nye regnskapsåret.

Baker Hughes hadde frem til 1999 benyttet avvikende regnskapsår. I forbindelse med skiftet av regnskapsår innga selskapet egen selvangivelse for mellomperioden, som i dette tilfellet var på tre måneder, og krevet fradrag for saldoavskrivninger for et helt år. Ligningskontoret godtok ikke dette og mente at saldoavskrivningen skulle fordeles forholdsmessig, dvs. at selskapet skulle ha rett til 3/12 av det fulle beløpet Ligningsnemnda fastholdt endringen, men overligningsnemnda kom til at skattyter hadde krav på fulle saldoavskrivninger. Fylkesskattenemnda omgjorde dette vedtaket, og skattyter gikk til søksmål. I tingretten fikk staten medhold, men lagmannsretten kom til at det ikke var rettslig grunnlag for å nekte skattyter fulle avskrivninger for mellomperioden, og at skattelovens alminnelige regler om fradrag for saldoavskrivninger måtte legges til grunn i mangel av særskilt bestemmelse om annet. Staten anket over rettsanvendelsen.

Saken gjaldt ligningen for inntektsåret 1998, og bestemmelsene i den gamle skatteloven fikk anvendelse, men skatteloven av 1999 reiser samme spørsmål. Høyesterett kom til samme resultat som lagmannsretten. Staten hadde anført at det var behov for å harmonisere skatteloven § 41 fjerde ledd - om at inntekten fra mellomperioden skattlegges særskilt - med § 44 første ledd bokstav c, og at formåls-, konsekvens- og systembetraktninger i den sammenhengen måtte stå sterkt. Det var også vist til realitetsprinsippet. Disse hensyn og prinsipper ble imidlertid ikke ansett å være sterke nok til å begrunne en løsning som verken har forankring i lov, forarbeider eller en entydig holdning til spørsmålet innen skattemyndighetene.

Selv om fullt fradrag kan gi skattyter en uønsket skattekreditt ved skifte av regnskapsår, mente Høyesterett at det krevdes sterkere holdepunkter for å komme til en annen løsning.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen