Tolking av merutgifter - alminnelige kontraktsbestemmelser om utførelse av bygg- og anleggsarbeider

17.06.2005, HR-2005-00973-A, (sak nr. 2004/1461), sivil sak, anke
Punkt 21.1 i NS 3430
I. Scandinavian Rock Group AS (advokat Nils-Henrik Pettersson) mot Staten v/Samferdselsdepartementet (advokat Sam E. Harris) og II. Staten v/Samferdselsdepartementet (advokat Sam E. Harris) mot Scandi

Rt-2005-788

Stang Lund, Mitsem, Matningsdal, Gjølstad og Aasland

Etter anbudskonkurranse fikk Scandinavian Rock Group AS SRG) i mars 1967 blant annet entreprisen for bygging av Oslofjordtunnelen mellom Buskerud og Akershus. Under drivingen av tunnelen ble det i desember 1997 oppdaget uforutsette løsmasser i tunneltraseen under et område hvor fjorden var om lag 86 meter dyp. Ifølge anbudsgrunnlaget skulle fjelloverdekningen ha vært 32 meter. Statens veivesen erkjente å ha risikoen for løsmassene.

Partene inngikk flere avtaler om konsekvensene av løsmasser. De ble imidlertid ikke enige om grunnlaget for oppgjøret for drivingen av tunnelen gjennom løsmassene og hvilke merutgifter SRG ville få med forsinkelse og endret drift som følge av løsmasser. Tingretten tilkjente SRG 41 754 577 kroner. Etter at partene hadde kommet til enighet om noen tvistepunkter, tilkjente lagmannsretten SRG 15 863 096 kroner. SRGs anke over saksbehandlingen, rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen for noen av tvistepunktene, og statens aksessoriske motanke, ble for enkelte tvistepunkter henvist for så vidt angår den rettslige forståelse av merutgifter i NS 3430 punkt 21.1 og ufullstendige og mangelfulle domsgrunner. Høyesterett kom til at når en entreprenør hadde leid inn maskiner, utstyr og personell for å utføre en entreprise, vil utgiftene ved forlenget drift på grunn av byggherrens forhold for entreprenøren være en merutgift. Etter punkt 21.1 er det uten betydning om driften etter den opprinnelige framdriftsplan skulle ha fortsatt, når den uten hindringen kunne vært avsluttet tidligere. Entreprenøren har i utgangspunktet risikoen for utførelse og ferdigstillelse innen avtalt tid, og en del av vederlaget er kompensasjon for denne risiko. En raskere fullføring enn opprinnelig forutsatt medfører en gevinst som entreprenøren avhengig av omstendighetene, kunne forvente å oppnå. Spørsmålet om merutgiftene i den konkrete sak var påregnelige var ikke omtvistet.

Lagmannsrettens dom ble opphevd og saken hjemvist til lagmannsretten til fortsatt behandling på grunn av feil forståelse av punkt 21.1 og fordi domsgrunnene for enkelte poster var uklare.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen