Straffutmåling - narkotikaoppbevaring.

30.06.2005, HR-2005-01067-A, (sak nr. 2005/95), straffesak, anke
Straffeloven § 162 tredje, jf. første, jf. femte ledd
A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Carl Fredrik Fari)

Rt-2005-934

Lund, Tjomsland, Bruzelius, Flock og Aasland

Domfelte var tiltalt for medvirkning til oppbevaring av ca 46 kg amfetamin og ca 165 kg hasj (og 5 gram kokain) på sin og mannens bopel den 15. november 2002. I tingretten og lagmannsretten ble hun dømt for å ha medvirket denne dagen ved å hjelpe sin mann, som hadde brakt narkotikaen til boligen, med å bære den derfra til en parkeringsplass i nærheten. Videre ble hun dømt for medvirking også før dette tidspunktet. Tingretten satte fengselsstraffen til syv år, lagmannsrettens flertall til seks år, og mindretallet til tre år og seks måneder. Domfeltes anke over straffutmålingen til Høyesterett førte frem.

For Høyesterett sto to spørsmål sentralt: For det første om hun var klar over at narkotikaen omfattet et stort kvantum amfetamin. Her fant Høyesterett ikke grunnlag for å fravike den samlede lagmannsretts bevisbedømmelse. For det andre om hun kunne dømmes for medvirkning til oppbevaring også før 15. november 2002. I avgjørelsen av dette spørsmålet var lagmannsretten delt. Høyesterett gikk ikke inn på en tolking av tiltalebeslutningen da det uansett ville dreie seg om et fortsatt straffbart forhold, og det således ikke var noe i veien for å trekke inn oppbevaring før 15. november, jf. straffeprosessloven § 38, så lenge ikke hensynet til tiltaltes forsvar tilsa noe annet. Derimot kom Høyesterett til at det ikke forelå medvirkning. At domfelte var klar over at mannen oppbevarte narkotikaen, og som eier av den felles bolig ikke hadde protestert mot oppbevarningen, var åpenbart ikke nok til å konstatere medvirkning. Lagmannsretten hadde lagt avgjørende vekt på et notat med summering av tall, håndskrevet av domfelte, som retten mente var en oppgave over mengder av narkotika. I dom av 13. juni i år, i sak mot blant andre domfeltes mann, kom imidlertid lagmannsretten etter en mer omfattende bevisførsel, til at notatet ikke var bevis for mengder narkotika.

Høyesterett fant derfor ikke å kunne bygge på at notatet viste at domfelte medvirket før 15. november. Domfeltes medvirkning var meget beskjeden, hun hadde tilbrakt lengre tid i varetekt, og gjeninnsettelse ville skje etter nokså lang tid. Saken var dessuten blitt temmelig gammel. Straffen ble satt til fengsel i tre år og seks måneder.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen