Overføring til tvungent psykisk helsevern

13.09.2005, HR-2005-01448-A, (sak nr. 2005/757), straffesak, anke
straffeloven § 39 og kap. 5 i lov om psykisk helsevern
A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)

Rt-2005-1091

Bruzelius, Øie, Skoghøy, Rieber-Mohn, Coward

A var av tingretten og lagmannsretten funnet å ha overtrådt straffeloven §§ 228 eller 229 ved fire anledninger, i tre av tilfellene med tillegg av § 232. Overtredelsene var i alle fire tilfellene utført ved slag mot fornærmedes ansikt. Han var også funnet å ha overtrådt § 227 - trussel om å drepe fornærmede. I forbindelse med en straffesak i 1977 ble han erklært for å være sinnssyk, og ble dømt til sikring i inntil tre år for overtredelse av straffeloven §§ 227, 229 første ledd og § 127. Det forelå opplysninger om en rekke tilfeller av aggressiv atferd i perioder hvor han ikke har vært undergitt tvangsmedisinering.

Det var ikke tvilsomt at kravet om utilregnelighet på gjerningstiden var oppfylt. Det samme gjaldt kravet om at en overtredelse måtte være en alvorlig voldsforbrytelse etter § 39 nr. 1. Spørsmålene i saken var om det på domstidspunktet forelå konkret, nærliggende fare for at A på ny vil begå en alvorlig overtredelse når han tvangsmedisineres med antipsykotisk depotmedisin etter kapittel 3 i lov om psykisk helsevern, og om hensynet til samfunnsvernet gjorde det nødvendig med dom på tvungent psykisk helsevern i lys av tvangsvedtaket etter kapittel 3. Tingretten og lagmannsretten dømte A til tvungent psykisk helsevern. Lagmannsrettens dom ble imidlertid avsagt under dissens fra en fagdommer. Høyesterett kom til at faren for nye voldshandlinger ville være stor dersom medisineringen skulle bli avbrutt, og at det var stor fare for at voldshandlingene ville være alvorlige. Det ble videre uttalt at retten også må vurdere situasjonen dersom vernet etter kapittel 3 av en eller annen grunn skulle opphøre. As lidelse kan ikke kureres, men symptomene mildnes vesentlig under medikamentell behandling. Han har imidlertid ikke sykdomsinnsikt, og har avsluttet medisineringen hver gang tvangen er blitt opphevet.

Det ble fremhevet at når stabilitet i medisineringen er en helt nødvendig forutsetning for at det ikke skal være kvalifisert fare for nye voldshandlinger, må gjentakelsesvilkåret anses oppfylt Høyesterett kom videre til at hensynet til samfunnsvernet tilsa at rammen for tvungent psykisk helsevern i et tilfelle som dette, er lov om psykisk helsevern kapittel 5 og straffeloven § 39 b.

Påtalemyndigheten vil da ha en mulighet til å føre kontroll med rammevilkårene for medisineringen av A.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen