Fradragsrett for tap på fordring overfor et amerikansk datterdatterselskap.

20.09.2005, HR-2005-01491-A, (sak nr. 2005/141), sivil sak, anke
Den tidligere skatteloven §44 første ledd bokstav d - nå skatteloven av 1999 § 6-2 andre ledd
Staten v/Oslo likningskontor (Kommuneadvokaten i Oslo v/advokat Ingolf Skaflem) mot Commersial Buildings AS (advokat Einar Harboe)

Rt-2005-1157

Matningsdal, Tjomsland, Oftedal Broch, Støle og Aasland

Commercial Buildings AS ble etablert i 1984 av Egil A. Braathen, som siden begynnelsen av 1950-tallet på personlig basis hadde kjøpt og utviklet eiendomsobjekter. I 1980 overførte han deler av porteføljen til et aksjeselskap, Egil A. Braathen AS - nå EAB Eiendom AS. For de øvrige eiendommene ble det etablert egne aksjeselskap med Braathen som eneaksjonær. Disse er senere med ett unntak innfusjonert i Commercial Buildings AS.

I siste halvdel av 1980-årene innstilte Commercial Buildings AS sine nyinvesteringer i det norske eiendomsmarkedet, som man fryktet ville svikte. Fra og med 1986 gikk selskapet i stedet inn i tre utviklingsprosjekter i Florida, hvor man vurderte mulighetene for lønnsom drift som gode. Virksomheten ble organisert ved at det ble etablert et holdingselskap i USA, som hadde tre datterselskaper, ett for hvert av de tre prosjektene - såkalte "single purpose"-selskaper. De amerikanske selskapene ble utstyrt med en svært beskjeden aksjekapitel. Den aktuelle saken gjelder et rekkehusprosjekt hvor det aktuelle selskapet, NOR Properties Inc., hadde en aksjekapital på USD 100. Prosjektet, som var påbegynt, ble overtatt ved at selskapet overtok gjeldsansvar med USD 3 752 278 som det ble stilt garanti for av et av de norske selskapene som senere er innfusjonert i Commercial Buildings AS. Utviklingen var svært uheldig for alle prosjektene, og Commercial Buildings AS har samlet tapt ca. 100 millioner kroner på dem. Tapet på NOR Properties Inc. utgjør kr 42 116 182, men ved en inkurie har ligningsmyndighetene gitt fradrag for deler av tapet med kr 17 453 428. Tvisten om fradragsretten gjelder etter dette differansen. Høyesterett tok utgangspunkt i at etter rettspraksis forutsetter fradragsretten at det foreligger en "særlig og nær tilknytning" mellom fordringen og skattyterens egen virksomhet. Dette vilkåret var oppfylt, og statens anke ble etter dette forkastet. Det ble vist til at virksomheten i USA hadde nær sammenheng med den virksomheten Commercial Buildings AS driver i Norge, og at investeringen ikke hadde karakter av passiv kapitalplassering. Commercial Buildings AS hadde vært en svært aktiv eier - noe som blant annet kom til uttrykk i løpende pengeoverføringer i minst ti år, og ved at prosjektet ble styrt fra Norge. Fradragsrett kunne ikke være avskåret fordi det var tale om såkalt horisontal, og ikke vertikal integrasjon.

Dette ved at det amerikanske selskapet utøvet Commercial Buildings AS' egen virksomhet innenfor et annet geografisk område under aktiv styring av morselskapet. Ved vurderingen av om tilknytningskravet var oppfylt, måtte man legge vekt på utviklingen innen næringslivet - med andre ord at kravet har et dynamisk element. I flere bransjer er det ikke uvanlig at virksomheten drives ved at morselskapet - "konsernspissen" - etablerer en rekke datterselskaper.

Det ville ikke være riktig å se bort fra denne utviklingen og legge avgjørende vekt på at man står overfor horisontal integrasjon. Man ville fjerne seg langt fra tankegangen innen næringslivet om man ikke aksepterte at en aksje kan være eid og et lån gitt i næring også ved horisontal integrasjon. Dommen inneholder også utsagn om adgangen til å fremlegge nye opplysninger under domstolsbehandlingen.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen