Krav om oppreisning etter frifinnende straffedom, legemsbeskadigelse, særlig om beviskravet

20.10.2005, HR-2005-01654-A, (sak nr. 2005/271), sivil sak, anke
straffeloven § 229, annet straffalternativ jf. § 232
A (advokat Inger Marie Sunde) mot B (advokat Odd Rune Torstrup)

Rt-2005-1322

Stabel, Coward, Rieber-Mohn, Kaasen, Schei

B ble, etter å ha vært domfelt i tingretten, frifunnet i lagmannsretten for forsettlig legemsbeskadigelse. Grunnlaget for tiltalen var at han den 16. august 2004 kjørte på A med en båt slik at hun ble truffet av motorens propell og fikk store skader på baksiden av lårene. Hun ble operert flere ganger som følge av skadene, var innlagt på sykehus i halvannen måned og ble påført flere varige og skjemmende arr som følge av skaden.

Tingretten idømte erstatning med 7 200 kroner og oppreisning med 150 000 kroner. I lagmannsretten ble B - under dissens - frifunnet også for erstatnings- og oppreisningskravet.

Høyesterett, som bare behandlet oppreisningskravet, var enig med lagmannsretten i at det gjaldt et skjerpet beviskrav. Det var ikke dekning i rettspraksis for en generell regel om et skjerpet beviskrav for erstatning og oppreisning alene på det grunnlag at tiltalte er frifunnet for forholdet, heller ikke der frifinnelsen er skjedd i samme sak. Beviskravet skjerpes der det sivilrettslige kravet må baseres på et særlig belastende faktum, jf. Rt. 1999 side 1363 (Karmøysaken). Spørsmålet - også hvor sterkt beviskravet eventuelt skal skjerpes - måtte avgjøres ut fra en konkret vurdering av det aktuelle forholdet. Den konkrete saken gjaldt oppreisningserstatning, som krever grov uaktsomhet.

Slik faktum i saken i tilfelle lå an, ville det være snakk om grovt uaktsom skadeforvoldelse ved bruk av en hurtiggående båt og i ruspåvirket tilstand, mot en person som befant seg svømmende i vannet. Et slikt forhold ville for de aller fleste bli oppfattet som såpass belastende at det var grunnlag for et noe skjerpet beviskrav. Det burde derfor kreves klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for å idømme oppreisning var oppfylt.

Høyesterett var etter en konkret vurdering av bevisene enig med lagmannsretten i at vilkårene var oppfylt. Oppreisningsbeløpet ble satt til 75 000 kroner.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen