Beskatning etter rederibeskatningsordningen i skatteloven av 1911

02.11.2005, HR-2005-01716-A, (sak nr. 2005/1042), sivil sak, anke
§ 51 A i skatteloven 1911
Staten v/Sentralskattekontoret for storbedrifter (advokat Morten Søvik) mot Westfal-Larsen Shipping AS (advokat Marianne Iversen)

Rt-2005-1409

Flock, Kaasen, Støle, Oftedal Broch og Gussgard

Med virkning fra og med inntektsåret 1998 ble det heleide datterselskapet Westfal-Larsen Shipping AS fusjonert inn i morselskapet Taranger AS. Begge selskapene hadde siden inntektsåret 1996 vært undergitt den særlige ordning for ligning av skipsaksjeselskaper som ble innført fra og med dette året ved reglene i § 51 A i skatteloven av 1911.

I henhold til § 51 A- 6 nr. 3 skal aksjeselskap innenfor rederibeskatningsordningen føre en konto for tilbakeholdt beskattet inntekt - KBI. Pr. 31. desember 1997 var denne kontoen null både for morselskapet og datterselskapet.

Det fusjonerte selskapet summerte i ligingsoppgaven for 1998 disse to saldi. Ligningsmyndighetene fastsatte saldoen til minus 132 millioner kroner. Morselskapet, nå Westfal-Larsen Shipping AS, gikk til søksmål mot staten og krevde ligningen opphevet.

Selskapet fikk medhold både i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Ved dommene ble lagt til grunn at det ved ny ligning skulle legges til grunn at saldo på KBI skulle settes til null.

Statens anke til Høyesterett ble enstemmig tatt til følge. Når skattemyndighetene hadde gjort et fradrag på 132 millioner kroner på kontoen for tilbakeholdt beskattet inntekt, hadde dette sin bakgrunn i at morselskapet før fusjonen var eier av alle aksjene i datterselskapet. Kostpris for disse aksjene var ca. 136 millioner kroner, og dette beløp inngikk i morselskapets KBI.

Det fulgte av ligningspraksis utenfor rederibeskatningsordningen at morselskapets kostpris på aksjer i et heleiet datterselskap falt bort ved ligningen av et fusjonert selskap, og at denne kostprisen ble erstattet av datterselskapets skattemessige egenkapital, som i dette tilfellet var ca. 4 millioner kroner.

Høyesterett kom under henvisning til teori og praksis til at dette også måtte gjelde ved en mor-datterfusjon innenfor rederibeskatningsordningen. Det ble også vist til selskapsskatteloven 1991 § 8-7, som slår fast prinsippet om skattemessig kontinuitet ved skattefrie fusjoner. Bortfall av kostprisen på aksjene i datterselskapet var en nødvendig forutsetning for at lovgiverens intensjon om uendrede skatteforhold ved fusjoner ble ivaretatt. Ligningen bygget på grunnleggende skatterettslige prinsipper og på sammenhengen mellom de regler som gjaldt for beskatning av selskaper innenfor og utenfor rederibeskatningsordningen.

Høyesterett kunne ikke se at ligningen reiste slike spørsmål vedrørende lovhjemmel og krav til forutberegnelighet at det var tale om brudd på legalitetsprinsippet.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen