Personbefordring i forhold til merverdiavgiftsloven

28.11.2005, HR-2005-01854-A, (sak nr. 2005/307), sivil sak, anke
merverdiavgiftsloven § 5b nr. 9 slik den lød før opphevelse v/endringslov 2003/102
Team Sail Stavanger AS (advokat Rolf Erik Disch) mot Staten v/Finansdepartementet (advokat Thomas Nordby)

Rt-2005-1550

Bruzelius, Kaasen, Utgård, Oftedal Broch, Aasland

Saken gjaldt tolking av unntaket for personbefordring i merverdiavgiftsloven § 5b nr. 9 slik bestemmelsen lød før den ble opphevet ved endringslov 2003/102, som trådte i kraft 1. mars 2004. Team Sail Stavanger AS solgte til bedrifter en tjeneste som gikk ut på leie av en seilbåt med mannskap for turer med ansatte og/eller kunder i farvannet utenfor Stavanger.

Tjenesten ble tilbudt som en "positiv opplevelse om bord i en fullblods regattamaskin" i forbindelse med "teambuilding, kick-off med kunder, bedriftsprofilering overfor forhandlere eller oppbygging av lojalitet overfor bedriften din".

Selskapet hadde i 2002 to båter. De var enkelt innredet. I tillegg til mannskapet, som regel tre eller fire, kunne det være inntil 12 deltakere om bord i hver båt. Seilasene varte fra én til tre timer. Mannskapet tok båten fra/til kai og ut/inn av havneområdet og avgjorde - ut fra vær og vind - hvor seilasen skulle gå. Deltakerne ble tildelt oppgaver i tilknytning til seilingen.

Mannskapet førte tilsyn med, og hadde ansvar for seilasen og båten. I omsetningsoppgaven for 2. termin 2002 førte selskapet inngående avgift med 202 608 kroner til fradrag. Beløpet refererte seg til kjøp av en seilbåt. Rogaland fylkesskattekontor tilbakeførte beløpet, og ila tilleggsavgift, da man mente at selskapets virkesomhet falt utenfor avgiftsområdet. Klagenemnda for merverdiavgift stadfestet vedtaket, men frafalt tilleggsavgiften.

Selskapet gikk til sak mot staten. Tingretten kjente vedtaket ugyldig, mens lagmannsretten frifant staten. Selskapet anket over lagmannsrettens dom. Anken gjaldt rettsanvendelsen. Spørsmålet i saken var om de seilturene selskapet tilbød var å anse som personbefordring i forhold til merverdiavgiftsloven § 5b nr. 9. Både ut fra en naturlig språklig forståelse av bestemmelsen og ut fra lovforarbeidene var det sentralt om "reisemomentet er av underordnet betydning".

Høyesteretts flertall - fire dommere - kom etter en konkret vurdering av tjenesten til at reisemomentet her ikke var av underordnet betydning, slik at unntaksbestemmelsen for "personbefordring" derved fikk anvendelse. Mindretallet - én dommer - mente at reisemomentet ved tjenesten måtte anses å være av underordnet karakter.

Les avgjørelsen i sin helhet

Til toppen