Konsesjonskraftpris. Gyldighet av prisvedtak

Høyesteretts dom 16.04.2008, HR-2008-00685-A, (sak nr. 2007/1541), sivil sak, anke
Industrikonsesjonsloven 14. desember 1917 nr. 16 § 2 fjerde ledd nr. 12 og vassdragsreguleringsloven 14. desember 1917 nr. 17 § 12 nr. 15
Staten v/Olje- og energidepartementet (advokat Amund Noss) mot Norsk Hydro ASA mfl. (advokat Carsten Riekeles)

Dommere: Oftedal Broch, Flock, Skoghøy, Matningsdal, Gussgard

Konsesjonskraftpris. Gyldighet av prisvedtak. Spørsmål om overskuddsbaserte skatter skal tas med i beregningsgrunnlaget.

Industrikonsesjonsloven 14. desember 1917 nr. 16 § 2 fjerde ledd nr. 12 og vassdragsreguleringsloven 14. desember 1917 nr. 17 § 12 nr. 15 bestemmer at konsesjonæren plikter å avstå inntil 10 prosent av produsert kraft til de kommuner og fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i. Etter en lovendring i 1990 fastsetter departementet årlig prisen på denne konsesjonskraften basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall kraftverk.

Etter en praksis tilbake til før 1917-lovene hadde beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen inkludert dels en normalavkastning på investert kapital og dels en forholdsmessig andel av den totale ilagte skatten på kraftproduksjonen.

I 1997 ble skattesystemet for kraftverk omlagt. Offentlig eide kraftverk, som til da hadde vært prosentlignet basert på kraftverkenes verditakst, skulle heretter inntektslignes etter de vanlige skatteregler på linje med annen industri, slik de privateide verkene hadde vært lignet hele tiden. I tillegg ble en ny skatt – grunnrenteskatten – pålagt kraftprodusentene, jf. skatteloven § 18-3. Denne skatten slår først inn ved overskudd som overstiger en normert normalavkastning.

Ved omlegging av beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen i 2003 bestemte Olje- og energidepartementet ved fastsettelsen av prisen for 2003, senere også for 2004, at det bare skulle kompenseres for inntektsskatt på normalavkastning. Dette innebar at det ikke ble trukket inn en forholdsmessig andel av grunnskatten og heller ikke av inntektsskatten ut over normalavkastningen.

Fire selskaper i Hydro-gruppen gikk til søksmål, og hevdet at en slik omlegging var ugyldig uten lovendring. Omleggingen var i strid med det prinsipp som alltid hadde ligget til grunn, at konsesjonskraften var en integrert del av den totale kraftproduksjonen. Den var også i strid med hvordan lovgivningen alltid hadde vært forstått og blitt praktisert. Kravet førte frem i Oslo tingrett og – under dissens – i Borgarting lagmannsrett. Høyesterett kom enstemmig til motsatt resultat.

En gjennomgang av lovhistorikken viste at selvkost alltid hadde stått sentralt ved praktiseringen av prisbestemmelsene. Videre var prosentskattlegging av de offentlige kraftverkene inntil 1997 ikke innrettet slik at en bestemt del av skatten kunne henføres til konsesjonskraften. Det integreringsprinsipp som selskapene påberopte, var snarere en konsekvens av skattesystemet.

Les avgjørelsen i sin helhet 

Til toppen